Hvor ble det av plast i statsbudsjettet?
2020, og særlig med fokuset som ble rettet i årets innsamlingsaksjon, har avdekket akutt behov for et girskifte for plastgjenvinning. Men i statsbudsjettet glimrer tiltakene med sitt fravær. Mens Rotevatn viser til behandling av en etterlengtet strategi for sirkulær økonomi, renner tiden ut for handling.
Klima- og miljøminister Rotevatn har pratet mye om at Norge skal bli ledende på sirkulær økonomi. I statsbudsjettet har han satt av 40 millioner til omstillingstiltak i 2021, men den konkrete politikken lar vente på seg. Sirkulærstrategien er fortsatt under arbeid, og ikke ventet før i desember. Det haster å få på plass større, strukturelle endringer i avfallspolitikken for å rigge det for fremtiden.
Norske politikere har besluttet at innen 2025 skal 50 % av all plastemballasjen i Norge bli til ny plast. 55 % i 2030. Etter mange år med gradvis økt gjenvinning, fikk plastmarkedet i Europa i 2019 store avsetningsproblemer da Kina og andre asiatiske land stengte eller sterkt reduserte import av plastavfall. Med årets utfordringer som følge av årets korona-pandemi, har gjenvinningsgraden falt fra 40 prosent i 2018 til nærmere 30 prosent i dag. Regjeringen vil følge EU, og er rett og slett avhengig av Europa for å nå våre norske mål. Men allerede fra nyttår kan endringer i Europa på ny påvirke norsk plasthåndtering.
Plastpresset i Europa øker
Samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem i Norge, kom EUs egne revisorer med en rapport som viser hvordan også Europa ligger langt bak for å nå sitt 50 % gjenvinningsmål for plast innen 2025. Med nye krav til rapportering lenger inn i gjenvinningsprosessen vil neste års tall trolig avdekke et enda mer dystert bilde.
Fra første januar vil skjerpede krav til avfallshåndtering innskrenke muligheten til å sende plast ut av EU for gjenvinning. Slik Norge i dag er avhengig av andre europeiske land for å håndtere plasten, har heller ikke EU i dag tilstrekkelig gjenvinningskapasitet innenfor egne grenser. Presset øker på et system som allerede er sprengt. Det tar minst 12-18 måneder å bygge et nytt gjenvinningsanlegg etter godkjenning. Enda lenger tid å skalere opp ny resirkuleringsteknologi.
Norsk selvhåndtering av plast
Vi har fortsatt behov for mer transparens og tredjepartsrevisjon av alle retursystemer som sender plast ut av landet. Men det bør også bli et politisk mål å håndtere mer av plasten nasjonalt. Norske Quantafuel utvikler helt ny teknologi som gjør brukt plast til ny plast ved hjelp av kjemisk materialgjenvinning. Det første anlegget har allerede begynt å teste plast fra norske forbrukere. Det står i Danmark. Grønt Punkt Norge, som drifter Plastretur, har i lang tid tatt til orde for økt innenlands håndtering av norsk plast, og etablering av flere sorteringsanlegg, som IVAR-anlegget i Stavanger og Roaf på Romerike. Norske anlegg kan ikke bare sørge for økt utsortering og bedre miljøgevinst, men også skaffe nye arbeidsplasser. En fiskal avgift på avfallsforbrenning setter neppe fart på innovasjon. Vi trenger politikk som fremmer nye satsinger.
Nybrottsarbeid og investeringer for energi og klima er lagt under Enova, som er blitt regjeringens viktigste verktøykasse for omstilling. Er det på tide med en Enova-parallell for sirkulære løsninger, og plast spesielt? Næringsliv og kommuner trenger drahjelp for å løse plastutfordringen.
Alle må med
Grønt Punkts Norges medlemmer har gått inn for å øke sitt produsentansvarsvederlag med over 150 % for å sikre fortsatt økt gjenvinning av plast. Mange store norske bedrifter har tatt Plastløftet for å kutte i bruk av plast, designe mer gjenvinnbar emballasje og bruke mer gjenvunnet materiale. Avfallsforskriften må sørge for at kravene til produsentansvar gjelder all emballasje til det norske markedet, også nett- og grensehandel. Et offentlig emballasjeregister må sørge for bedre kontroll. Vet ingen hvor mye plastemballasje som til sammen går ut på det norske markedet, er det heller ikke mulig å beregne hvor langt eller kort vi er fra målet. Miljødirektoratet må fortsette å ettergå gratispassasjerer i takt med at hullene i forskriften tettes.
EU innfører nå skatt på ikke-gjenvinnbar engangsemballasje. Dette blir også en avgift, ikke øremerket plastutfordringer. Her i Norge etterlyser vi tydeligere insentiver for bruk av gjenvunnet plast. Det må lønne seg å ta ansvar. Det gjør det ikke i dag. Her må staten gå foran som godt eksempel på sine enorme offentlige innkjøp.
Tiden renner om vi skal rekke å skape et gjenvinningssystem for fremtiden. Vi er mange som har store forhåpninger til Rotevatns sirkulærøkonomistrategi og har gitt verdifulle innspill. Jo mindre håndfast den blir, desto vanskeligere blir det å nå målene statsråden selv har satt for 2025.
