Leder
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). Foto: Bernt Sønvisen/Arbeiderpartiet (CC BY-ND 2.0).

Stakkars Espen Askeladd

Det pleier å ende godt for helten i Asbjørnsen og Moes eventyr. For Espen Barth Eide kan asken bli hans banesår.

I september i fjor kom nyheten om at NOAH hadde funnet en ny behandlingsmetode som gjør at deponiet for uorganisk farlig avfall på Langøya kan driftes frem til 2030. Uten en forlenget drift på Langøya vil Norge stå uten behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall allerede i 2024.

LES OGSÅ: Omklassifisering av flyveaske kan skape usikkerhet om Langøya-fremtiden

Meldingen fikk hele det politiske Norge til å puste lettet ut og konstatere at de kunne legge vekk den betente striden om et nytt «giftdeponi».

«NOAHS brev gjør at Sveinung Rotevatn trolig slipper å ta den upopulære deponiavgjørelsen på sin vakt. Men stakkars den jævelen som får jobben etter ham», skrev Avfallsbransjen.no på lederplass da nyheten kom.

LEDER: Ta et deponi og la det vandre

Espen Barth Eide har knapt pakket ut på kontoret før deponispøkelset dukket opp på nytt. Det som så ut til å være en avblåst krise, står nå i full blomst.

Må trosse lokaldemokratiet

Forrige uke gikk et enstemmig kommunestyre i Holmestrand imot en forlenget drift på Langøya. Mens kommunedirektøren uttrykte en viss skepsis, har politikerne dratt til skruen skikkelig og «motsetter seg sterkt at Miljødirektoratet godkjenner søknaden».

«Holmestrand kommune motsetter seg sterkt at Miljødirektoratet godkjenner søknaden fra NOAH Solutions AS om å lagre ikke reaktivt farlig avfall over kote 0 på Langøya»

–       Holmestrand kommunestyre 20.10.21 –

Vedtaket i kommunestyret kommer på toppen av at Holmestrand Bys Vel har «frarådet» at søknaden blir innvilget.

Skal NOAH få drive deponiet på Langøya videre etter 2024, må regjeringen derfor trosse både lokalpolitikere og befolkning. For Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har brukt de siste årene på å love økt lokalt selvstyre er det mildt sagt en utfordring å skulle overkjøre dem.

Som om ikke den lokale motstanden er sterk nok, er det skapt usikkerhet rundt den svenske flyveasken som behandles på Langøya. Naturvårdsverket har omklassifisert flyveaske fra resirkulerbart- til deponiavfall. Endringen kom overraskende både på avfallsaktørene og norske myndigheter og det er noe uklart hva konsekvensene blir på sikt.

LES OGSÅ: Kommunestyret i Holmestrand sier nei til forlengelse på Langøya

Før NOAH slapp nyheten om mulighetene for å forlenge driften av Langøya til 2030, var deponisaken en av de mest betente konfliktene i norsk avfallspolitikks historie. I april i fjor betegnet generalsekretær Roar Hansen deponisaken som et «sørgelig kapittel i norsk avfallshistorie».

Politisk sprengstoff

Saken har ridd ulike Klima- og miljøministere som en mare. Ingen av Barth Eides forgjengere har villet ta i saken med ildtang. Ingen som har ambisjoner om et langt liv i politikken vil peke på kartet og si at her skal deponiet ligge. Å fortelle en lokalbefolkning at de skal få et deponi for farlig avfall i lokalmiljøet får sykehusnedleggelser og tvangssammenslåing til å fremstå som en mild sommerbris.

Uansett om Langøya-deponiet skulle legges ned i 2024 eller 2030, så haster det med å få på plass en langsiktig løsning. Det er ingen tvil om at man også etter 2030 vil ha et behov for å deponere miljøgifter av ulike sorter for å få dem ut av kretsløpet. Det er bare åtte år til. Og derimellom er det valg.

I folkeeventyrene vinner Askeladden både kongsdattera og halve kongeriket med ting han har funnet på veien.

Spørsmålet er hva Espen Barth Eide har i skreppa si.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Avfallsbransjen.no
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder