– Mange produksjonsmodeller må dø

Anders Waage Nilsen mener avfalls- og gjenvinningsbransjen må få en mer sentral rolle i å teste ut sirkulære modeller.

jens egil heftøy

I løpet av høsten skal regjeringen avgjøre om det skal utformes et samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi. I disse dager gjennomføres en rekke innspillsmøter med deltakere fra organisasjoner, akademia og næringsliv.

– Hvis ingen opplever sirkularitet som en trussel er vi på feil spor, sier seriegründer Anders Waage Nilsen til Avfallsbransjen.no.

Skal du på regjeringens innspillsmøte om sirkulærøkonomi?

Mye råstoff

Waage Nilsen deltok under innspillsmøtet i Bergen denne uken, der han var tydelig på at sirkulærøkonomi må sees som en disrupsjon. Han peker på at lineære produksjonsmodeller, med storskala utvinning av naturressurser i ene enden og enorme avfallsmengder i den andre, er et moderne fenomen. Han trekker frem plastproduksjon som eksempel.

– Det er produsert mer plast i min 18 år gamle datters levetid enn i hele menneskehetens tidligere historie. Det er naivt å tro at overgangen til sirkulærøkonomi vil være preget av harmoni. Endring gjør vondt. Mange av dagens modeller våre må rett og slett dø, sier Waage Nilsen.

Under møtet i Bergen trakk han blant annet frem bioressurser og biogass. På LinkedIn, etter møtet, skrev han at «Oppsirkulering av biomaterialer på riktig nivå vil kunne påvirke råstofftilgangen til biogass».

– Deler av det substratet som i dag brukes til biogass bør utnyttes høyere opp i hierarkiet. Vi må utnytte det på en måte som gir mest mening for planeten. Samtidig er det et enormt uutnyttet potensiale i bioråstoff, ikke minst slam-utslippet fra åpne oppdrettsanlegg. Biogassnæringen bør bli en tydeligere pådriver for håndtering av de bioressursene som i dag lekker ut av det økonomiske systemet, sier Waage Nilsen.

– Vi skal ha en ny forretningsidé for nasjonen

Dobbeltrolle

Sirkulærgründeren er i dag involvert i delingsselskapet Reddel. Her er forretningsmodellen å forenkle deling i lokalsamfunn gjennom en digital plattform. Nylig søkte selskapet om støtte til et prosjekt der Bodø kommune, flere lofotkommuner og IRIS Salten vil utforske nye modeller. Han mener avfallssektoren spiller en viktig rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. Utfordringen er at avfallsselskapene i dag har hovedfokus på drift, innsamling og håndtering av avfallet.

– Kommuner har også et ansvar for å bidra til avfallsreduksjon, men denne oppgaven blir mange steder stemoderlig behandlet. Det er få eksempler på prosjektet der utnyttelse og forbruksmodeller står i fokus. Vi trenger systematisk eksperimentering, og vi tenker at kommuner og interkommunale selskap har en viktig samfunnsrolle i å utforske og validere modeller, sier Waage Nilsen.

Samtidig ser han at også innad i avfallssektoren er det ulike interesser som vil bli utfordret i en sirkulær fremtid. Eksempelvis vil selskaper som lever av å brenne avfall ha mindre interesse av å redusere avfallsmengdene.

Etterlyser innspill om sirkulærøkonomi

Selverkjennelse

– Forbrenningsanlegg som har rammeavtale om å levere varme må ha noe å brenne. Det kan være et paradoks at de som tjener penger på forbrenning også har et mandat til avfallsreduksjon. Avfallsselskapene har en samfunnsrolle som bør tydeliggjøres i et samfunnsoppdrag. Men vi trenger også en selverkjennelse, om at mange aktører i bransjen selv profiterer på lineære modeller, sier han.

Mye av ansvaret ligger på politisk nivå. Både nasjonalt, regionalt og lokalt. Virkemiddelapparatet må få en systemorientert livsyklus-tilnærming, og utfordre kriterier preget av silogrenser og usynlig lineærlogikk. Politikerne må være tøffere på hva de prioriterer, og bidra med risikoavlastning og forutsigbare veikart.

Waage Nilsen mener den store omveltingen som skal skje på kort tid gjør at det ikke er tid for å gå omveien om sirkulærvasking. Derfor må det gis tydelige signaler fra politikere som tør å utfordre systemene.

– Det finnes faktisk enkelte lønnsomme forretningsmodeller som ikke har livets rett i en sirkulær økonomi, sier han.