Kommunene drukner i tekstiler. Kan en tekstilhub være løsningen?

Vi samler et tekstilberg som vi mangler løsninger for. I Norge kastes det årlig over 50.000 tonn tekstiler, hvor mer enn halvparten har potensiale for mer bruk. Bare i Oslo ble det kastet over 3.000 tonn klær og tekstiler i restavfallet i fjor. Alt dette går videre til forbrenning.

Elin Schjenken Halvorsen – daglig leder i Hovinbyen Sirkulære Oslo og Linda Refvik – CEO i NF&TA.

Fra 1. januar 2025 er kommuner og virksomheter forpliktet til å samle inn tekstiler separat og forberede dem for ombruk eller materialgjenvinning. Men det finnes foreløpig verken tilstrekkelig helhetlig infrastruktur eller nok kapasitet på plass.

Det gjør at kommuner over hele landet sliter med tekstiler.

I dag eksporteres mer enn 97 % av de innsamlede tekstilene, og Norge har ikke tilstrekkelig kapasitet for sortering og materialgjenvinning nasjonalt. På grunn av dette går betydelige ressurser til spille som ellers kunne bidratt til å bygge ny, innovativ næring for mer sirkulære verdikjeder.

Oslo har potensiale til å være en foregangskommune

Vi i Hovinbyen Sirkulære Oslo og tekstilklyngen NF&TA foreslår derfor en tekstilhub i Hovinbyen for å utvikle løsninger for redesign, materialgjenvinning og nye verdikjeder. Dagens systemer er ikke rustet for å håndtere den forventede volumøkningen, og det finnes få arenaer for å teste og utvikle gode løsninger i samarbeid med næringslivet.

Osloregionen trenger løsninger som bidrar til å møte EU-krav, og Oslo har et mål om å bli et internasjonalt ledende senter innenfor sirkulær økonomi, hvor Hovinbyen er pekt på som et innovasjonsdistrikt. Hovinbyen Sirkulære Oslo er også ett av fire satsningsområder i Oslos temaplan for sirkulærøkonomi mot 2030.

Vi må for å teste løsninger

Skal vi klare å få redusert tekstilberget må systemet for innsamling, sortering, reparasjon og redesign profesjonaliseres. En tekstilhub i HSO kan teste hvordan redesign og reparasjon kan organiseres som en tjeneste. Et utvalg sorterte tekstiler kan overføres til lokale aktører for bearbeiding, hvor vi kan dokumentere arbeidsprosessen, tidsbruk, kostnader og miljøbesparelser. Deretter kan det utvikles forretningsmodeller med vurdering av betalingsvilje, kundegrunnlag og skaleringspotensial.

Innsikt fra dette arbeidet kan danne grunnlaget for nye innkjøpskriterier for både offentlige og private aktører, og det kan bidra til å gi enkel og målrettet informasjon til næringsliv og forbrukere om hvordan de kan bidra til redusert tekstilavfall og bedre sirkulære valg.

Tempoet må opp

Det finnes allerede en rekke gode initiativer. Samtidig går det ikke fort nok. Særlig ikke med tanke på hvor stor klimabelastning tekstiler utgjør. Vi trenger en samlende arena som kan koble sammen de gode kreftene og akselerere utviklingen av skalerbare løsninger.

Her i Hovinbyen Sirkulære Oslo er aktørene klare til å sette i gang arbeidet med piloter så snart vi får midler til det.

Her håper vi både miljøbyråd Marit Vea og næringsminister Cecilie Myrseth vil gripe muligheten!