Samler bransjen om tekstilsortering

LOOP går i front for en felles kampanje om tekstilsortering.

redaksjonen

Denne uken har LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning samlet kommuner, innsamlings- og gjenvinningsaktører om en enkel informasjonskampanje for å hjelpe folk med å sortere klær og tekstiler riktig.

Bare i 2022 kastet nordmenn nærmere 50 000 tonn tekstiler i restavfallet, og ifølge avfallsanalyser kunne 32 000 av disse tonnene blitt brukt på nytt. I tillegg rapporterer tekstilinnsamlerne om at folk etter innføringen av nye krav til sortering av tekstiler leverer skitne og våte tekstiler i innsamlingsdunkene. Dette smitter over på alle klærne og ødelegger muligheten for videre ombruk og materialgjenvinning.

Finn svaret på Sortere

Alle kommuner har fra 1. januar i år krav om å samle inn ødelagte klær og tekstiler og klargjøre dem for materialgjenvinning. Noen kommuner samler inn brukbare og ødelagte klær og tekstiler hver for seg, mens andre kommuner samler dem inn sammen. På Sortere finner du svar på hva du gjør med brukbare og ødelagte klær og tekstiler i din kommune.

Sorteringsmerkene forteller deg hva som sorteres som hva – og når noe sorteres sammen. Se etter Sorteringsmerkene der du leverer klær og tekstiler du ikke lenger trenger eller som er ødelagte, enten det er på tekstiltårn fra tekstilinnsamlere som Fretex, UFF, Røde Kors og Kirkens Bymisjon Miljø, kommunale returpunkt eller nærmeste gjenvinningsstasjon.

Førstelinja må fungere

LOOP og Opinions innsiktsstudie viser at ulike avfallssystemer og merking er den største barrieren for høyere utsortering.

– Det er folk som skal gjøre jobben med å kildesortere, og da må vi lage et forståelig, tilgjengelig og enkelt system. Vi må rett og slett sørge for at førstelinja i avfallssystemet fungerer dersom vi skal få til overgangen til en sirkulær økonomi, sier Stine Helgeland, daglig leder i LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning

Stortinget har vedtatt et mål, men virkemidlene mangler

Norge har forpliktet seg til å klare å sortere ut 65 prosent av avfallet vårt til ombruk og materialgjenvinning innen 2035.

Ifølge de siste tallene fra Miljødirektoratet, ligger vi kun på 37,3 prosent (2022). ESA har i en såkalt «Early Warning Report» påpekt at Norge ikke ligger an til å nå målene, og derfor må iverksette tiltak.

Den 1. januar i år innførte miljømyndighetene krav om at kommuner og virksomheter skal legge til rette for kildesortering av ødelagte klær og tekstiler.

Venter på produsentansvar

Lovkrav er et viktig og effektivt virkemiddel for å få til atferdsendring, men kravet kom brått på mange kommuner, og produsentansvaret som skal finansiere kostnadene ved å håndtere og kommunisere om tekstilavfallet trer først i kraft i 2028.

System- og adferdsendring koster penger, og mens vi venter på produsentansvaret hoper de feilsorterte tekstilhaugene seg opp hos kommuner og innsamlere, mens folk mister motet.

– Vi har et politisk mål som ingen tar ansvar for. Vi har kompetansen og verktøyene til å gjøre noe med det, men vi mangler penger og folk til å gjøre jobben. Noe må gjøres – nå!, fortsetter Helgeland.