– Ingen vil gå ned i levestandard
Sirkulær økonomi er bare sunn fornuft, sier Camilla Skjelsbæk Gramstad.
I mars tiltrer Camilla Skjelsbæk Gramstad jobben som leder for innsatsgruppen for samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi.
Gramstad er i dag bærekraftsjef i Elkjøp Nordic og var medlem av Klimautvalget 2050. På CVen har hun også bærekraftsansvarlig i Virke, samt styreposisjoner i både Handelens Miljøfond og Miljøfyrtårn.
Løsningen på det meste
Avfallsbransjen.no ble så fascinert av den nye jobbtittelen at vi måtte spørre hva hun faktisk skal gjøre.
–Et samfunnsoppdrag er et nytt virkemiddel for å finne løsninger på store samfunnsutfordringer, der mange aktører må samarbeide for å finne løsninger. En liten innsatsgruppe skal ha ansvaret for den daglige driften, men kraften ligger i partnerskapet bestående av arbeidslivet parter, kommuner, næringslivet, akademia, statlige aktører og sivilt samfunn. Jeg håper å være en pådriver og endringsagent, og legge til rette for dialog, spre gode eksempler – og få alle deler av samfunnet til å finne muligheter i sirkulær økonomi, forteller hun
Camilla Gramstad har en lang CV med bærekraftsarbeid. Derfor var hun ikke vanskelig å be når muligheten til å lede samfunnsoppdraget dukket opp.
– Jeg mener at sirkulær økonomi er selve løsningen – om ikke på alt, så på det meste her i verden. Den kan øke beredskapen, løse klima- og miljøutfordringer og samtidig legge til rette for gode liv. Ingen har egentlig lyst til å gå ned i levestandard. Jeg tror det er lettere å få gehør og gjennomslag for omstilling til sirkulær økonomi akkurat nå, kanskje mer enn klima. Det er jo virkelig bare sunn fornuft å bruke ressursene smartere. Å skape engasjement og kunnskap om sirkulær økonomi har jeg jobbet med i mange år, så for meg var dette en drømmejobb.
Samfunnsoppdrag kan være litt vanskelig å forstå. Hvordan vil du forklare det for folk flest?
Nøkkelen ligger i samarbeid
– Jeg tenker på det som en nasjonal dugnad, der hele samfunnet jobber mot et felles mål. Det finnes masse kompetanse og ekspertise på sirkulær økonomi i Norge, men nå må vi «mainstreame» tanken om at alle ressurser er knappe og må brukes smartere. Vi skal bort fra bruk-og-kast-samfunnet, rett og slett. Og da må ulike aktører snakke sammen og finne løsninger – dette klarer ingen alene.
Selv om det sitter mye kompetanse og skjer mye på den sirkulære arenaen, er det ikke til å komme fra at den norske økonomien i all hovedsak er lineær. Den mye omtalte GAP-rapporten viser at bare to prosent av økonomien er sirkulær. Det vil endre seg, forsikrer Gramstad.
– Ja, omstillingen til en sirkulær økonomi er uunngåelig. Spørsmålet er bare tempo. Alle ressurser – metaller, mineraler, energi, biomasse, areal – er knappe. I dag sløser vi enormt, og på et tidspunkt vil enten knapphet, priser, reguleringer eller markedsendringer sørge for at de lineære modellene møter utfordringer. Helst skal vi omstille oss før det skjer. Og det finnes så mange muligheter innen sirkulær økonomi, men de må bli like attraktive og intuitive for forbrukerne – og ikke dyrere enn de lineære løsningene.
Hvilken rolle spiller avfalls- og gjenvinningsbransjen i dette bildet?
– Bransjen er helt avgjørende for at vi skal klare å lukke sirkelen og gjøre oss mindre avhengige av jomfruelige råvarer. Jeg er imponert over hvor mye innovasjon og høyteknologi det finnes her, og jeg er helt sikker på at den utviklingen kommer til å fortsette. Samtidig tror jeg mange virksomheter kunne hatt godt av å tenke mer på hva som skjer med produktene deres etter endt levetid – og kanskje besøke et avfallsanlegg.
Lang vei å gå
Samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi har som hovedmål at «Norge i 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser». For å komme dit er det behov for grep på flere områder, mener den nye lederen.
– Jeg tror både denne og andre bransjer vil fortsette med lineære modeller lenge. Men det viktigste er at vi bygger opp de sirkulære løsningene som må bli lønnsomme og på sikt utkonkurrere de lineære. Da trenger vi også rammebetingelser som faktisk gjør sirkulær økonomi lønnsomt. Der har vi fortsatt en vei å gå i Norge, sier Gramstad.
De siste fem årene har Camilla Gramstad vært bærekraftsjef i Elkjøp Nordic, en bransje som historisk har bidratt sterkt til å øke forbrukstakten og som er blant de mest agressive markedsførerne inn mot julehandelen.
– Handel har tradisjonelt vært basert på bruk og kast, ja. Men som bindeledd mellom leverandører og forbrukere er handelen en skattkiste av sirkulære muligheter. De kjenner forbrukerne best, og kan endre både forretningsmodeller og forbruksmønstre. I Elkjøp har vi blant annet etablert en KPI vi kaller «Circular share of business», altså andelen omsetning fra sirkulære produkter og tjenester som utvidet garanti, reparasjoner, reservedeler og brukthandel. Målet er at fem prosent av omsetningen skal komme fra dette innen 2028, og det har satt fart på utviklingen. Jeg vil anbefale alle virksomheter å utvikle sin egen «circular share of business» – en tydelig, enkel og forståelig KPI å styre etter.
Ti år går fort
Hun peker på at næringslivet er svært dyktig til å finne løsninger der det er kommersielle muligheter og at denne evnen kan brukes til å trekke forbrukerne i riktig retning også sirkulært.
Samfunnsoppdraget har en tidshorisont til 2035. Hva tenker du om fremdriften?
– Jeg tror ti år kommer til å gå fort. Samtidig får vi drahjelp fra EU. I denne perioden kommer en rekke nye krav knyttet til sirkulær økonomi, og neste år kommer også en ny Circular Economy Act. Vi vet heller ikke hvordan den geopolitiske situasjonen vil utvikle seg. Men jeg håper virkelig at vi i Norge, når vi ser tilbake, har sluttet å ta ressursene for gitt, at avfalls- og gjenvinningsbransjen opplever sterk vekst og nye muligheter – og at det er blitt helt normalt å kjøpe brukt, ta vare på og reparere tingene våre før de til slutt blir gjenvunnet, avslutter hun.
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!