Hvis jeg var Bjelland Eriksen

SV har stilt spørsmål om tekstiler, ombruk og avfall. Mens vi venter på svaret, vil Samfunnsbedriftene gjerne dele det svaret vi skulle ønske at klima- og miljøministeren gir.

Marianne Haugland, fagsjef Samfunnsbedriftene

Slik skulle vi ønske at Bjelland Eriksen svarte Haltbrekken:

SV krever tekstilhjelp

Kjære Haltbrekken,

Du peker på et reelt problem: Forbrenningen av tekstiler øker, og systemet for innsamling av brukte tekstiler er under hardt press. Men dette handler ikke først og fremst om hvor tekstilene havner – det handler om hvordan vi reduserer mengdene. Jeg håper du, og ditt parti vil støtte oss når vi foreslår følgende:

1. Midlertidig økonomisk støtte til innsamling og sortering
Vi vil sikre at de som samler inn og sorterer tekstiler får økonomisk støtte i en overgangsperiode. De håndterer nå store mengder tekstiler av lav kvalitet. Det er urimelig at aktørene som sørger for ressursutnyttelse må bære kostnadene alene.

2. Produsentansvaret må komme raskt – og omfatte alt
Produsentansvaret skal på plass så fort som mulig. Når det kommer, må det dekke alle kostnader, også for tekstiler som havner i restavfallet. Regningen for «søppeltekstiler» må landes der den hører hjemme: hos produsentene.

3. Regelverket må støtte sirkulær økonomi
Alt relevant regelverk – fra merverdiavgift til produktregelverk – må bidra til sirkularitet. Det skal lønne seg å sortere til ombruk, reparere og produsere kvalitet som tåler lang bruk. Slik skaper vi et marked som belønner gode valg.

4. Harmonisering med EU og profesjonell vurdering av tekstiler
Norge må harmonisere avfallsregelverket med EU. Det innebærer at alle kasserte tekstiler skal vurderes profesjonelt før de klassifiseres som avfall. Det som er brukbart, skal ikke kastes. I en sirkulær fremtid vil svært lite bli avfall. Innbyggere og næringsliv skal forstå verdien av produktene sine – og levere dem deretter.

5. Lik og tydelig informasjon til innbyggerne
Innbyggerne sorterer ikke feil med vilje – de sorterer feil fordi systemet er utydelig. Vi trenger én nasjonal kommunikasjonslinje. Ikke «rent og tørt» ett sted og «tørt» et annet. Ikke én løsning i Bodø og en annen i Drammen. Produsentansvaret burde egentlig kommet først, slik at vi kunne etablert et enhetlig system. Det var EU som krevde rekkefølgen – men vi burde sagt tydeligere fra at produsentansvaret må være på plass før full nasjonal innsamling.

6. Det viktigste: Redusere forbruket
Ingen innsamlingsordning i verden kan håndtere et tekstilforbruk som vokser raskere enn systemene klarer å behandle det. Norge har blant Europas høyeste tekstilforbruk per innbygger. Halvparten havner i restavfallet. Det er forbruket – særlig av billige, kortlivede tekstiler produsert av jomfruelige råvarer – som skaper krisen.

Tekstilfloken handler ikke bare om produsentansvar. Sirkulær økonomi handler om kvalitet, levetid, reparasjon, ombruk og krav til innblanding av gjenvunnet materiale. Men den handler også om forbruk, nye forretningsmodeller, marked for sekundære råvarer – og politisk vilje. Først da får vi fart på omstillingen.