Billigimporten drukner oss i plast

Når billig plast får flyte fritt over grensene våre, etterlater vi både forbrukere og handelen sjanseløse i kampen mot Norges skyhøye plastforbruk.

Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond

Aftenposten melder i dag at nordmenn er i verdenstoppen i plastforbruk. Det er egentlig ingen overraskelse, siden tall fra blant annet Eurostat/SSB har vist i mange år at konsumet per innbygger i Norge er blant de høyeste i Europa.

For plastforbruket i norske husholdninger er tett knyttet til et stadig økende forbruk, kombinert med tilgang til skremmende billige plastprodukter designet for stusselig kort levetid.

Dermed trekker markedskreftene både norske forbrukere og norske handelsvirksomheter inn i en nedadgående spiral mot et trist bunnpunkt bestående av lave priser, skyhøye utslipp og helsefarlige produkter.

For mens den seriøse delen av norsk handel følger strenge reguleringer og betaler for seg ihht miljøregelverket, flommer det millioner av pakker inn i landet fra aktører som Temu og Shein. Ifølge beregninger fra Virke landet over 31 000 pakker på norske dørstokker hver eneste dag i 2025.

Og ifølge Regjeringen.no viste et nordisk tilsyn med produkter kjøpt på nett at hele 71 prosent av alle kontrollerte produkter var i strid med kjemikalieregelverket.

Billigimporten stjeler marginer fra de seriøse aktørene slik at trygge produkter med mindre plast blir dyrere for alle.

Slik bidrar billigimporten til at produkter med mindre plast og kjemikalier blir for de med mest penger og kunnskap, mens de med dårlig råd og mindre kapasitet til å sette seg inn i hva de egentlig kjøper, ender opp med billige plastprodukter med ukjent innhold.

Når billigimporten også betyr at vi flyr nyprodusert plast over halve kloden for å bli brukt noen uker eller måneder før produktene bare må brennes, så er elendigheten komplett.

Kampen mot billigimporten kan derfor ikke kjempes av forbrukere og handelen alene, ei heller av Handelens Miljøfond som har støttet over 3000 prosjekter for å redusere plastens miljøproblemer. Det må lønne seg å følge miljøregeverket og forbrukerne må få bedre hjelp til å ta trygge valg i hverdagen.

Derfor trenger vi merkeordninger som forbruker finner og forstår, justeringer i tollsatsene og kontroll og sanksjonering av de som ikke følger spillereglene. Slik kan vi få ned plastforbruket i husholdningene, redusere klimagassutslippene og ta bedre vare på helsa til norske forbrukere.