Gi oss en avfallsplan med økonomi!

Miljødirektoratets utkast til avfallsplan er svært mangelfull. Kommer det ikke noe mer konkret fra myndighetene, bryter Norge kravene i rammedirektivet.

Elin Hansen Myndighetskontakt, Sirk Norge

EUs rammedirektiv for avfall krever at alle land minst hvert sjette år skal vedlikeholde en nasjonal avfallsplan med program for avfallsforebygging. Mange måneder forsinket, kom Miljødirektoratets utkast til revidert plan for Norge 2026-31 på høring i vinter.

Rammedirektivets artikkel 28-30 stiller klare krav til at avfallshåndteringsplanene skal inneholde en analyse av både gjeldende situasjon, hvilke tiltak som skal treffes, og en vurdering av hvordan planen vil støtte gjennomføringen. Dessverre var utkastet svært mangelfullt på tiltak og gjennomføring. Sirk Norges oppfatning er at hvis ikke innholdet utvides eller suppleres med andre dokumenter, så bryter Norge kravene i rammedirektivet.

Klima- og miljødepartementet har mange løse tråder som må knyttes sammen for at Norge skal få tilfredsstillende styringsverktøy på avfallsområdet:

• Handlingsplan for sirkulær økonomi må revideres og gjelde fra 2026, siden første utgave kun gjaldt for 2024-2025. Handlingsplanen må inneholde styrkede virkemidler for å sannsynliggjøre at Norge først og fremst oppfyller juridisk forpliktende mål – men også uforpliktende mål og ambisjoner nedfelt i regjeringens avfallspolitikk.
• Utredningen “Ikke rett fram” fra 2025 inneholdt 79 konkrete anbefalinger og fikk 179 høringsinnspill. Hvilke anbefalinger vil føre til ny eller styrket virkemiddelbruk i den reviderte nasjonale handlingsplanen?
• Stortinget har fattet en rekke vedtak de siste årene om tiltak og utredninger av virkemidler for økt ressursutnyttelse. Hvor høy prioritet gis oppfølgingen av disse, og hvilke tiltak må integreres i den reviderte handlingsplanen?
• Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi er nå konstituert med en styringsgruppe og et sekretariat. Hovedmål og delmål må brytes ned til prioriterte aktiviteter, milepæler og fremdriftsplaner – og øremerkede midler må tilføres virkemiddelapparatet slik at aktuelle interessenter gis evne til å gjennomføre. En spisset oppsummering av virkemidler for redusert forbruk og økt kildesortering ble nylig presentert av regjeringen.
• Norge må også følge opp ESAs åpningsbrev om traktatbrudd (på EØS-avtalen) for manglende oppfyllelse av to av de forpliktende målene i rammedirektivet for avfall. Det er verdt å bemerke at denne prosessen gjelder historiske milepæler, og at Norge ikke er i rute for alle skjerpede mål som trådte i kraft fra 2025.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen består av mange ulike tjenester og anlegg, og håndterer materialstrømmer i verdikjeder som hver for seg trenger skreddersydde virkemidler for å oppnå lønnsomme og konkurransedyktige sirkulære løsninger i markedet.

Endrer man forutsetningene for én gruppe anlegg eller tjenester, så påvirkes ofte andre. Eksempelvis vil økt materialgjenvinning påvirke kapasitet og investeringer for avfallsforbrenningsanlegg. Stortingets vedtak om 1 TWh årlig økning av biogassproduksjon kan skape økt konkurranse om tilgjengelig bioavfall, med negative effekter for komposteringsanlegg. Vedtak om virkemidler for økt materialgjenvinning av isolerglassruter vil kunne flytte verdiskaping fra deponier til gjenvinning, og reiser samtidig spørsmålet om gjenvinningen bør skje i Norge eller i andre land.

Disse eksemplene viser med andre ord at bransjen har særlig interesse av hva regjeringens svar på rammedirektivets artikkel 28 nr 3 c er: “En vurdering av hvilke investeringer og andre finansielle midler som kreves, også for lokale myndigheter, for å oppfylle disse behovene.”

Denne vurderingen skal altså inngå i den/de relevante avfallshåndteringsplanene eller andre strategidokumenter.

Ballen er hos myndighetene. Hva blir utfallet?