Hvordan skal vi gjenvinne produkter vi ikke vet innholdet i?

Torbjørn Steensrud – produktsjef Farlig avfall i Stena Recycling

Jeg ler ofte når jeg kommer over eldre beskrivelser av avfallshåndtering. I en rubrikk i avisen Fjordingen fra 1977 fant jeg en av de beste. Noen syntes det var en god idé å kjøre biler ut på isen på Hornindalsvatnet og vente på at isen gikk, slik at bilvrakene kunne synke til bunns. Faktisk oppmuntret kommunen til dette. De annonserte til og med i lokalavisen, så sent som i 1977.

Bare tanken på å gjøre det i Europas dypeste innsjø fremstår som ganske hårreisende. Heldigvis har vi kommet mye lenger siden den gang.

I stedet for å dumpe bilene i sjøen kan vi i dag gjenvinne opptil 95 prosent av materialene i en utrangert bil. Det er sirkulærøkonomi i praksis, og vi sørger for å fjerne farlige stoffer som ikke hører hjemme verken i naturen eller i nye produkter.

Men nå har vi fått en ny utfordring:

Stadig flere produkter kommer inn på markedet uten tilstrekkelig dokumentasjon på hva de inneholder. Det gjør jobben med gjenvinning vanskeligere og utfordrer hele grunnlaget for sirkulærøkonomien.

Vår jobb er å ta farlige stoffer UT av kretsløpet

I Stena Recycling jobber vi hver dag med å identifisere, sortere og håndtere materialer på en trygg måte. Målet er å ta farlige stoffer ut av kretsløpet og sørge for at mest mulig av ressursene kan brukes på nytt.

Når man da importerer stadig flere produkter hvor innholdet er ukjent, dokumentasjonen mangelfull og sporbarheten begrenset, blir jobben vår vanskelig. Når vi ikke vet hva produktene inneholder, blir det også vanskeligere å gjenvinne dem på en trygg og effektiv måte.

Nylig leste jeg rapporten «E-commerce in the Nordics» fra PostNord. Den viser at Temu var den største internasjonale handelsplattformen blant nordmenn i 2025. Faktisk handlet 41% av oss her i 2025. Denne plattformen har blitt et symbol på den raske veksten av produkter som kommer inn i Europa uten tilstrekkelig kontroll og dokumentasjon.

8 av 13 produkter inneholdt ulovlige miljøgifter

Norsk Forening Farlig Avfall (NFFA) har advart mot denne utviklingen. Problemet er ikke bare at produktene ofte har kort levetid. I mange tilfeller vet vi ikke hva de inneholder.

– Temu-basert netthandel truer det norske gjenvinningssystemet

Undersøkelser fra Miljødirektoratet og Nemko i 2025, viste at 8 av 13 testede produkter fra Temu inneholdt ulovlige miljøgifter. Det dreide seg blant annet om stoffer som bly, kadmium og ftalater – kjemikalier som kan skape utfordringer både for mennesker, miljø og gjenvinningsprosesser.

For meg reiser dette et grunnleggende spørsmål:

Hvordan skal vi lykkes med sirkulærøkonomi når stadig flere produkter kommer uten innholdsliste, sporbarhet eller plan for gjenvinning?

Sporbarhet må starte lenge før produktet blir avfall

I Stena Recycling har vi brukt mange år på å bygge opp kompetanse, systemer og løsninger som gjør håndteringen av komplekse materialer trygg og effektiv. Våre avfallskjemikere vet hvordan krevende fraksjoner skal behandles, og spesialiserte fagmiljøer sørger for alt fra emballering og merking til transport, rapportering og rådgivning.

For å lykkes med sirkulærøkonomi må vi vite hva produktene inneholder før de blir avfall. Sporbarhet kan ikke starte når produktet ankommer gjenvinningsanlegget. Det må være på plass allerede når varen produseres, importeres og selges.

Derfor mener jeg arbeidet med kunnskap, kontroll og sporbarhet er viktigere enn noen gang.

Gjenvinningsbransjen kan håndtere mye, men vi er avhengige av at resten av verdikjeden trekker i samme retning. Hvis det blir for mye produkter med ukjente stoffer vil dette potensielt kunne forurense de «rene» produktene som er lovlig omsatt. I verste fall ender vi opp med å måtte sluttbehandle fullt gjenvinnbare produkter fordi det er mistanke om forurensning fra de ulovlig omsatte produktene.

Jeg er usikker på om bøter alene vil være nok til å stanse strømmen av produkter som ikke oppfyller europeiske krav. Derfor trenger vi både strengere kontroll med salgsplattformene og bedre kontroll med varene som kommer inn til Norge.

Heldigvis har vi kommet langt siden 1977. De færreste ville i dag fått den geniale idéen om å dumpe biler i Europas dypeste innsjø. Men kanskje er det på tide å stille det samme kritiske spørsmålet til produktene vi fyller handlekurven med.

Hvis vi mener alvor med sirkulærøkonomi, må vi også vite hva som faktisk finnes i produktene vi ønsker å gjenvinne.