Kommunale avfallstall reiser spørsmål om produsentenes rapportering

Tall som produsentansvarsselskaper har rapportert om innsamling av emballasjeavfall, skal i enkelte områder avvike fra renovasjonsselskapenes egne tall. Nå reises det spørsmål om produsentansvarsselskapene kan ha rapportert innsamling i kommuner hvor de ikke har avtale.

Torbjørn Leidal

Avfallsbransjen.no fikk i sommer tips om at det kan være avvik mellom PRO`enes rapportering og de offentlige avfallselskapenes tall. De siste dagene har vi fått bekreftet fra flere kilder, som ønsker å være anonyme, at problemstillingen kan omfatte flere regioner i Norge.

Flere kommunale avfallsaktører undersøker om mengdene emballasjeavfall som produsentansvarsselskapene – ofte omtalt som PRO-er – rapporterer til Miljødirektoratet, stemmer med det kommunene og renovasjonsselskapene selv har registrert.

Bakgrunnen er altså opplysninger om systematiske avvik mellom rapporterte mengder og lokale avfallstall. Et sentralt spørsmål er om produsentansvarsselskaper kan ha ført opp emballasjeavfall fra kommuner eller interkommunale avfallsselskaper de ikke har inngått innsamlingsavtale med.

Dersom dette er tilfelle, er det nødvendig å få avklart hvilket dokumentasjonsgrunnlag som ligger bak rapporteringen, og om de samme avfallsmengdene kan ha blitt rapportert av flere aktører.

Tallene bygger på flere rapporteringsledd

Etter avfallsforskriften skal produsentansvarsselskapene sørge for innsamling og behandling av emballasjeavfall på vegne av produsentene som er medlemmer. Selskapene rapporterer blant annet innsamlede og behandlede mengder til Miljødirektoratet.

Rapporteringen bygger ikke nødvendigvis bare på direkte avtaler med kommunene. Tall kan også komme fra innsamlere, sorterings- og behandlingsanlegg eller andre aktører i avfallsverdikjeden.

Forskriften pålegger dessuten aktører som samler inn mer enn 1.500 kilo emballasjeavfall utenfor en avtale med et produsentansvarsselskap, å rapportere mengdene til et godkjent produsentansvarsselskap eller direkte til Miljødirektoratet.

Det betyr at et produsentansvarsselskap i prinsippet kan rapportere avfall fra et område uten å ha en ordinær kommuneavtale. Det avgjørende blir imidlertid om selskapet kan dokumentere at det faktisk har sørget for innsamlingen eller har mottatt korrekt rapportering om de aktuelle mengdene.

Miljødirektoratet kontrollerer årsrapporteringen

Miljødirektoratet opplyser at produsentansvarsselskapene skal samle inn emballasjeavfall fra både kommuner og næringsliv. Direktoratet kontrollerer fordelingen mellom disse kildene i forbindelse med den årlige rapporteringen.

Det er likevel uklart hvor detaljert rapporteringen kontrolleres geografisk, og om Miljødirektoratet rutinemessig sammenholder oppgitte mengder med kommunenes egne avfallsregnskaper og avtaleforhold.

Sentrale spørsmål er derfor:

• Må produsentansvarsselskapene oppgi hvilke kommuner de rapporterte mengdene kommer fra?
• Hvordan dokumenteres mengder fra kommuner hvor selskapet ikke har innsamlingsavtale?
• Kontrolleres tallene mot kommunenes og renovasjonsselskapenes egne oppgaver?
• Hvordan hindres det at samme mengde blir rapportert gjennom flere ledd?
• Blir avfall fra husholdninger og næringsliv geografisk og regnskapsmessig skilt fra hverandre?

Samfunnsbedriftene har etterlyst avklaringer

Samfunnsbedriftene har tidligere tatt initiativ til dialog mellom kommunesektoren, produsentansvarsselskapene og Miljødirektoratet. Organisasjonen har vist til uklarheter og ulik praksis etter at det utvidede produsentansvaret for emballasje ble innført.

Fra 1. juli 2025 skal produsentene dekke nødvendige kostnader ved separat innsamling, transport og behandling av emballasjeavfall som de setter på markedet. Rapporterte mengder kan dermed få betydning både for dokumentert måloppnåelse og for hvor store kostnader produsentene skal dekke.

Miljødirektoratet bruker også opplysninger fra produsentansvarssystemene når nasjonale emballasjetall beregnes og rapporteres videre til europeiske myndigheter.

Feil eller manglende sporbarhet kan derfor få konsekvenser på flere nivåer: for oppgjøret med kommunene, for produsentansvarsselskapenes dokumenterte resultater og for Norges offisielle statistikk over materialgjenvinning.

Ikke grunnlag for å konkludere med grønnvasking

Avvik mellom lokale og sentrale tall er ikke i seg selv bevis på feilrapportering eller grønnvasking. Forskjellene kan blant annet skyldes ulike målepunkter, periodisering, etterfølgende sortering, fukt og forurensninger, fordeling mellom emballasje og andre plastprodukter eller rapportering fra behandlingsanlegg som mottar avfall fra flere områder.

Dersom produsentansvarsselskapene har tatt med mengder de ikke kan dokumentere, vil saken derimot være mer alvorlig. Før det kan trekkes en konklusjon, må tallene sammenholdes på samme rapporteringsnivå, for samme periode og med identiske definisjoner.

Produsentansvarsselskapene og Miljødirektoratet bør derfor redegjøre for datagrunnlaget, kontrollrutinene og hvordan innsamlede mengder knyttes til den enkelte kommune eller avfallsregion.

Avfallsbransjen.no vil følge opp saken og jeg tar gjerne i mot tips:

torbjorn.leidal@avfallsbransjen.no mobil 920 64 011