Vage ambisjoner, ingen tydelige mål

Vi skal bli et foregangsland på sirkulærøkonomi, ifølge regjeringen. Hvordan skal det skje, når ingen konkrete mål er satt?

Av Kåre Fostervold, administrerende direktør i Sirk Norge

I fremtidens bærekraftige samfunn er «bruk-og-kast» noe vi drev med før vi visste bedre. I stedet skal ressursene som er i omløp ombrukes, repareres og resirkuleres. Fremtiden, det er 2035, og det er ikke særlig lenge til. Innen da skal det norske samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi ha sørget for en «betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser». Ser du hva som mangler?

Tingenes tilstand i Norge er nokså nedslående. Ifølge EUs indikator for sirkulær materialbruksgrad (Circular Material Use Rate, CMUR) var Norges sirkularitet 3,3 prosent (i 2022). Det betyr at nesten 97 prosent av alle råvarer og materialer som forbrukes i Norge hentes ut som primære råvarer og ender opp som avfall etter én gangs bruk. Vi har et av verdens høyeste materielle fotavtrykk per innbygger.

Fersk rapport om norsk sirkulærøkonomi

Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, men uten forpliktende og tallfestede mål blir det ikke sving på sakene. Til sammenligning har EU gjennom sin Circular Economy Act vedtatt at unionens gjennomsnittlige sirkulære materialbruksgrad (Circular Material Use Rate) skal økes fra 11,5 prosent i 2022 til 23 prosent innen 2030, altså en fordobling på åtte år. Dette følges opp av bindende direktiver for alt fra bygningsavfall og tekstiler til utvidet produsentansvar (EPR) og krav om returmaterialer i nye produkter.

Nederland går enda lenger. Der har regjeringen lovfestet et mål om å ha en 100 prosent sirkulær økonomi innen 2050, med et delmål om å halvere bruken av primære råvarer allerede innen 2030. I dag ligger Nederlands sirkulære materialbruksgrad på 24,5 prosent. Dette er ikke klimapolitikk. De begrunner omstillingen med et ønske om å gjøre landet uavhengig av råvarer fra land utenfor Europa. Nå er regjeringen i ferd med å lage bindende bransjeavtaler for bygg, plast, metaller og kjemisk industri, slik at nederlandsk næringsliv vet hva de må forholde seg til de neste tiårene.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen skal ha ros for å ha lansert et sirkulært samfunnsoppdrag. Dette er en god måte å mobilisere offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer til å sammen fjerne barrierer, etablere nye verdikjeder og akselerere omstillingen. Men det samfunnsoppdraget fortsatt mangler, er eksplisitte og tallfestede nasjonale mål.

Vi starter på beskjedne 3,3 prosent. Hva bør tallet være i 2030? Bør vi ha nådd EUs mål på 23 prosent? Holder det å doble vår egen grad til 7 prosent? Eller bør målet være å kutte utvalgte råvarestrømmer med et spesifikt antall tonn? Svaret er at ingen vet, fordi tallene ikke finnes i styringsdokumentene.

Uten konkrete tall skjer det som ofte skjer i norsk politikk: Virkemidlene blir stykkevis og delt. Entreprenører som vil satse på ombruk av byggevarer stoppes av bygningstekniske forskrifter som favoriserer nye materialer. Avfallsselskaper som investerer i avansert ettersortering opplever at det mangler et marked for resirkulerte råvarer fordi jomfruelige materialer er billigere. Og offentlige innkjøpere, som forvalter over 800 milliarder kroner årlig, fortsetter å vekte pris over sirkulær bærekraft fordi det mangler overordnede nasjonale styringssignaler.

Hvis samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi skal gjøre en reell forskjell, må regjeringen og politikerne ta tre grep:

1. Tallfest det nasjonale målet: Norge må vedta et forpliktende delmål for sirkularitetsgraden innen 2030, på linje med EUs ambisjon om 23 prosent.
2. Sette sektorspesifikke mål: Det må settes bindende mål for nøkkelbransjer der ressursforbruket er størst, som bygg og anlegg, havbruk, forbrukerelektronikk og tekstil.
3. Bruk offentlige innkjøp som brekkstang: Det må stilles krav om en minsteandel av gjenbrukte eller resirkulerte råvarer i offentlige anbud.

Sirkulær omstilling handler om konkurransekraft, råvaresikkerhet og klimakutt. Nederland har satt kursen mot 100 prosent sirkularitet. EU viser at det er mulig å kreve en fordobling på få år. Er visjonen om at Norge skal bli et foregangsland bare et ønskebilde? Eller mener regjeringen alvor? Og hva med de andre partiene? Vi har bedt Fredrik Solvang få politikerne til å gi svar på dette når vi kjører debatt på Årskonferansen 2026. Det er på høy tid at norske myndigheter gir oss tallene vi skal jobbe mot.