Produsentansvar bidrar til sirkulærøkonomien
Den kommende norske nasjonale strategien for sirkulær økonomi må knesette prinsippet om at politikken alltid skal bidra til at det skal være billigere å gjenbruke, enn å bruke jomfruelig materiale.
Det er den største utfordringen vår bransje står overfor i dag. I et innlegg i DN 11. februar skriver lederen for kommunale renovasjonstjenester i Bergen, Bente Gansum Daazenko, at produsentene må få økonomisk ansvar for avfallet de skaper. Når det gjelder emballasjen, så tar norske produsenter allerede dette ansvaret i dag gjennom produsentansvarsordningene. Vi jobber hver dag sammen med våre 6600 medlemmer for å øke gjenvinning av emballasje. Grønt Punkt Norge har lansert Plastløftet, et løfte som skal bidra til en mer sirkulær plastøkonomi. Fremtidens emballasje er smartere, mer innovativ og bærekraftig. Målet er å øke bruken av resirkulert plast, kutte unødig bruk av plast og designe for gjenvinning. Stadig fler av våre medlemsbedrifter forplikter seg gjennom dette tiltaket og målet er nettopp mindre shit in, mer gull ut!
Vi applauderer Daazenko når hun setter søkelys på utfordringene med å konkurrere på varer som har negativ verdi. Vårt utgangspunkt har alltid vært at produsentansvaret bør være non-profit. Økte gjenvinningsmål forutsetter at vi gjenvinner mer av emballasjen, også den som har økonomisk negativ verdi. Grønt Punkt Norge er bekymret for at produsentansvarsselskaper som søker profitt vil finne veier å unngå dette.
Vi deler også noen av de bekymringene Daazenko peker på i forhold til å nå målet om en sirkulær økonomi. Europeiske og norske politikere må gå sammen og erkjenne at vi ikke vil lykkes i å realisere sirkulære verdikjeder uten at et skapes et internasjonalt reelt og transparent marked for det avfallet som tidligere gikk tapt i gammeldagse lineære verdikjeder.
En sirkulær økonomi forutsetter et større marked for bruk av gjenvunnet materiale. Grønt Punkt Norge er tydelig i sitt budskap til norske myndigheter: Skal vi nå målene som er satt i avfallspolitikken må det incentiver på plass slik at etterspørsel etter gjenvunnet materiale øker. Strengere krav i offentlige innkjøp vil være et viktig virkemiddel. Samtidig må flere ressurser bearbeides nasjonalt eller i våre nærområder. Grønt Punkt Norge har som mål å materialgjenvinne langt mer av emballasjen i Norge.
Det er også behov for offentlige registre som har god kontroll på hvor mye emballasje som finnes på markedet og hvor mye som blir gjenvunnet. Dette er viktig for å sikre tillit til at avfallet i størst mulig grad blir brukt om igjen og at ikke noe kommer på avveie.
Grønt Punkt Norge har sendt et tydelig varsko knyttet til at det ikke finnes et nasjonalt register som kartlegger de mengdene med emballasje som faktisk går ut på det norske markedet og hvilke bedrifter som tar ansvar. Det haster å få på plass et produsentansvarsregister for emballasje som kan beregne offisielle tall på mengder og følge opp lovfestede forpliktelser. Først da kan vi vite om vi nærmer oss målene for gjenvinning.
Til syvende og sist er det miljøet som blir den store taperen om emballasjemengder bevisst eller ubevisst underrapporteres uten kontroll eller sanksjoner. Registrering vil aldri være noen endelig løsning, men det er en viktig byggestein på veien mot et mer bærekraft og sirkulært system.
