Fangvekst som klimatiltak i Norge – Egnet dyrkingsareal, potensiale for klimagassbesparelse, kostnader, barrierer og virkemiddel
Sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.
I denne utredningen har vi valgt å bruke begrepet fangvekster ved omtale om karbonbinding. Begrepsvalget er basert på fangvekstenes sine mangfoldige økosystemstjenester som inkluderer i tillegg til fangst av nitrogen og fosfor, også fangst av karbon via fotosyntesen. Fangvekster er også det begrepet som er mest brukt blant korndyrkere.
Barrierer for å øke arealet med fangvekster, samt vurdering av aktuelle virkemiddel er inkludert. Til slutt er muligheten for økt bruk av belgvekster i eng vurdert.