Personvern og cookies
Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre din brukeropplevelse. Vi bruker cookies fra blant annet Google Analytics til analyse av trafikken. Disse blir kun lagret i din nettleser om du har godkjent tredjeparts cookies. Du kan velge å ikke bruke cookies, men det vil kunne påvirke brukeropplevelsen.
Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Rapport

Sekundærråstoff fra trebaserte verdikjeder i Norge

Sammendrag

Økende etterspørsel etter bioenergi, biodrivstoff og andre biobaserte produkter, har gitt økt interesse for utnyttelse av sekundærråstoff fra trebaserte verdikjeder. Denne rapporten kartlegger hvilke sekundærråstoff som er tilgjengelige innenfor denne industrien, kvantifiserer årlig produksjonsvolum samt kartlegger kvalitet og anvendelsesområder for råvaren i Norge per i dag.

Det finnes ikke detaljert nok statistikk tilgjengelig for å sette opp årlig mengdeutvikling for alle de ulike sekundærråstoffene fra trebaserte verdikjeder. For seks av kategoriene, anngitt med * under, er data derfor estimert for 2016 basert på data fra Tellnes et al. (2011). For mer presise data må flere detaljerte undersøkelser utføres.

Under er årlig produksjon og anvendelse av sekundærråstoffene fra trebaserte verdikjeder samt
treavfall i rapporten listet:

  • GROT: Om lag 6 mill. fm³ biomasse blir igjen i skogen etter ett år med avvirkning, GROT utgjør om lag 3,7 mill. fm3 av dette, resten er stubber og røtter. Uttaket av GROT er i praksis 0 etter 2013 (1180 lm3 i 2016). GROT brukes til biobrensel.
  • Heltreflis: Brukes til bioenergi, men produksjonen er per i dag minimal.
  • Stubber og røtter: Kan brukes som bioenergi i større flisfyringsanlegg, men det er minimal utnyttelse av stubber og røtter per i dag.
  • Bark*: Det er estimert at produksjonen av bark er ca. 470 000 fm³ per år hvorav ca. 80 % går til biobrenselproduksjon og ca. 20 % til dekkbark/jordforbedringsmiddel.
  • Sagflis*: Det er estimert at det produseres ca. 400 000 fm³ per år og det brukes til plateproduksjon, dyrestrø (oftest innblandet i kutterflis), pelletsproduksjon og innblanding i brensel.
  • Celluloseflis/sagbruksflis*: Det er estimert at det produseres ca. 1,5 mill. fm³ per år som hovedsakelig brukes i papir- og masseindustri.
  • Kutterflis: Det er mangelfulle data på denne fraksjonen som hovedsakelig brukes som råstoff til plater, dyrestrø, briketter og biobrensel.
  • Råkapp*: Den årlige produksjonen av råkapp er estimert til ca. 28 000 fm³ pr. år og den blir stort sett hugget til celluloseflis.
  • Tørrkapp*: Den årlige produksjonen av tørrkapp er estimert til ca. 70 000 fm³ pr. år, og den blir hugget, og brukt som råstoff i plater og noe som biobrensel.
  • Aske*: Det er estimert at produksjonen årlig er på ca. 4 000 kg per år. Asken blir hovedsakelig deponert.
  • Sekundærråstoff kategoriene med størst potensiale for fremtidig bioraffinering (i vid forstand) da fraksjonene er homogene og rene (inneholder i liten grad stein, jord eller bark) er listet etter avtagende produksjonsvolum: celluloseflis/sagbruksflis, sagflis (rå), tørrkapp og råkapp. Noe mer prosessering av råstoffet må påregnes for enkelte bruksområder.
  • Massevirke er også en svært stor råstoffkilde selv om det ikke karakteriseres som et sekundærråstoff.
  • Treavfall: Utgjorde i 2016 totalt 792 000 tonn (fra husholdninger, bygg og anleggsvirksomhet, servicenæring og produksjonsindustri), og husholdninger og bygge- og anleggsvirksomhet utgjør ca. 70 % av dette volumet. Treavfallet brukes per i dag hovedsakelig til energigjennvinning. I 2020 vil EUs rammedirektiv stille krav om materialgjenvinning av treavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet.
  • Hvilke av råstoffene listet over som har et potensiale for fremtidig utnyttelse i nye produkter avhenger av: 1) pris og etterspørsel for det aktuelle råstoffet, 2) råmaterialegenskaper samt de kostnader og miljøeffekter bearbeiding av råstoffet medfører, 3) eksisterende anvendelse av råstoffet.
Emneord