Konsekvenser av å endre eller fjerne tilknyttingsplikten til fjernvarme

Sammendrag

Vi har i denne rapporten drøftet konsekvensene av å fjerne eller endre tilknytningsplikten for fjernvarme med utgangspunkt i enkeltaktører og på samfunnsnivå. Vi oppsummerer i dette kapitlet kort våre hovedkonklusjoner fra analysen og peker deretter på behovet for videre arbeid før en endelig konklusjon trekkes.

Konsekvenser av å fjerne eller endre tilknytningsplikten:

Samlet sett er det vår vurdering at en fjerning av tilknytningsplikten vil være fullt mulig å gjennomføre. Effekten vil være at fjernvarmeutbyggingen reduseres. Det er grunn til å anta at det vil ha begrenset betydning for leveringssikkerheten for energi til nye og eksisterende bygg, og det vil heller ikke ha vesentlig innvirkning på muligheten til å nå norske klima- og miljømål.

En eventuell fjerning av tilknytningsplikten kan vurderes gjennomført over en lengre periode, for eksempel 5-10 år. Med en utfasing over en lengre tidsperiode vil de negative konsekvensene for dagens fjernvarmeselskaper bli mindre, særlig dersom overgangsperioden blir opp mot 10 år. Motposten er at nyttevirkningene for kundene blir mindre enn de ellers ville ha blitt.

Hvorvidt det alt i alt er samfunnsøkonomisk riktig med mindre fjernvarmeutbygging, har vi ikke grunnlag for å vurdere i denne rapporten, og det har heller ikke vært en del av oppdraget.

Mange av de samme virkningene som en fjerning av tilknytningsplikten kan også oppnås ved å endre dagens regelverk. Særlig viktig vil det være å styrke koordineringen mellom investeringsbeslutninger hos fjernvarmeselskaper og byggeiere samt kommunenes beslutninger om reguleringsplaner, tilknytningsplikt og behandling av unntakssøknader. I tillegg er det ønskelig å innføre klarere regler for når det skal gis unntak fra tilknytningsplikten.

Behov for videre arbeid:

Før eventuelle endringer gjennomføres, er det behov for å vurdere nærmere konsekvensene og utformingen av et endret regelverk. Det er særlig behov for å vurdere hvordan en forbedret unntaksordning kan utformes i detalj slik at den både blir mer treffsikker og forutsigbar enn dagens modell, samtidig som den er praktisk håndterbar for både myndigheter og markedsaktører. Det gjelder spesielt valg av vilkår for unntak. Byggstørrelse og energibehov peker seg ut som kandidater for en nærmere vurdering gitt at reglene skal være relativt enkle. Det er imidlertid også mulig å vurdere nærmere om samfunnsøkonomisk lønnsomhet kan brukes som kriterium på en enkelt måte.

Det bør også vurderes om det er behov for endringer for å sikre kundenes interesser i forbindelse med mulig nedleggelse av fjernvarmeanlegg og konkurser.

Videre bør konsekvensene med hensyn til utnyttelse av lokale energiressurser analyseres nærmere.

Forholdet til annet regelverk må også avklares. Dette gjelder særlig konsesjonsbehandlingen og prisreguleringen etter energiloven.