Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv
Sammendrag
Dersom Norge skal nå de nasjonale klimamålene om 40% utslippskutt innen 2030, og å være et lavutslippssamfunn i 2050, kreves det radikal omstilling i de fleste norske næringer. Tallene for 2018 viser at utslippene enda ikke har gått ned sammenlignet med 1990, men har økt med 3,4% (SSB, 2018). Lavutslippssamfunnet, med høy sysselsetting, økt verdiskapning og reduserte utslipp, krever et høyt tempo i omstillingen allerede nå.
Klima- og miljødepartementet (KLD) har engasjert EY for å kartlegge status for grønn omstilling i norsk næringsliv, med utgangspunkt i 11 utvalgte bransjer; olje og gass, avfall og gjenvinning, skog- og trenæringen, næringseiendom, landbruk, mat og drikke, finans, næringstransport, handel, reiseliv, prosessindustri, og skipsfart. Bransjene dekker til sammen 58% av totale norske direkte utslipp, og utgjør til sammen de viktigste direkte og indirekte utslippskildene fra næringslivet.
Tempovurderingen tar utgangspunkt i bransjenes egne veikart for grønn omstilling. Disse veikartene ble etablert som et resultat av regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, som lanserte sin sluttrapport «Strategi for grønn konkurransekraft» i 2015. Denne rapporten la frem et sett med anbefalinger for hvordan Norge kan gjennomføre en vellykket grønn omstilling til et lavutslippssamfunn, samtidig som man ivaretar høy verdiskapning og sysselsetning. Ekspertutvalget utfordret næringslivet til å utarbeide strategier for omstilling. Denne utfordringen har per nå resultert i at 17 bransjer har utarbeidet veikart for grønn konkurransekraft. Alle veikartene setter ambisiøse mål, og mange av veikartene beskriver hvordan utslippene av klimagasser kan kuttes mot null i 2050. Veikartene beskriver konkrete tiltak for de enkelte virksomhetene, nødvendig samarbeid i og på tvers av bransjer, samt ønskelister til myndighetene.
Utredningen vurderer tempo for grønn omstilling i hver bransje, med utgangspunkt i hvor godt de etterlever målsetninger og anbefalinger beskrevet i veikartene. Det er også vurdert hvorvidt veikartene adresserer de mest vesentlige utslippskildene per bransje. En samlet vurdering av tempo er gjort basert på tre parametere: 1) i hvilken grad selskapene i bransjen har gjennomført de viktigste tiltakene for omstilling; 2) I hvilken grad bransjen samarbeider for å møte felles utfordringer; 3) i hvilken grad myndighetene har respondert på de ønskene som står beskrevet i de individuelle bransjeveikartene. Samlet sett vil man slik danne grunnlag for en overordnet vurdering av tempoet på grønn omstilling for hver enkelt bransje. Vurderingene skal tjene som informasjonsgrunnlag for videre dialog og arbeid både internt i, og på tvers av, bransjene, og for norske myndigheter. Det er viktig å merke at man her ikke vil vurdere hvorvidt en bransje er grønnere enn en annen, eksempelvis målt i totale direkte eller indirekte utslipp. Undersøkelsen vil ta utgangspunkt i forutsetningene til de enkelte bransjene, og i hvilken grad det jobbes for å realisere viktige tiltak for grønn omstilling.
Utredningen legger opp til en fremgangsmåte som er strukturert nok til å kunne gi overordnet og sammenliknbar informasjon, men som likevel er fleksibel nok til å kunne ta forbehold for de individuelle karakteristikkene som preger hver av bransjene. Informasjonskildene inkluderer intervjuer med eksperter og representanter fra bransjeorganisasjoner, offentlig tilgjengelig informasjon (ekstern selskapsrapportering, andre rapporter og tilgjengelige artikler/studier), og tilpasset spørreundersøkelse distribuert gjennom relevant bransjeorganisasjon.
Det er tatt forbehold om at man innenfor oppdragets rammer ikke vil kunne få med alle relevante tiltak eller detaljer som del av utredningen. Likevel regnes det med at man gjennom metodetriangulasjon av tre separate informasjonskilder, og gjennom innspill fra referansegruppen vil kunne gi en dekkende indikasjon på status. Rapporten er også avhengig av kvaliteten på innhentet informasjon, og er avhengig av at bransjerepresentanter og enkeltselskapers årsrapportering oppgir riktig informasjon.
