Pris på avfall: – Vi har valgt å ta betalt som insentiv for at folk skal sortere

En tanke om «Avfallsavgift: På Romerike blir folk sjokkert – mens det andre steder er fritt fram og gratis»

1. En spontanrefleksjon: Svært interessant artikkel som egentlig er med på å markere det paradigmeskifte som foregår innen avfallsområdet. Vi befinner oss i en tid preget av budskap om at «avfall er ressurser på avveie», at «det ikke finnes søppel lenger», at «deponier for behandlet farlig avfall ikke lenger er påkrevd» samt ambisjonen om et «giftfritt samfunn» (innen 2020). At vanlige forbrukere opplever det urimelig å måtte betale for å kvitte seg med sitt eget søppel, er interessant å observere. At de samme individene mener sin egen private person ikke er rammet av det lenge aksepterte prinsippet «forurenser må betale» og ei heller identifiserer seg som «avfallsprodusent», er også en holdning verd å merke seg. Konsekvensen av at en privatperson må betale for å bli kvitt sitt søppel, er at søppelet «kastes i nærmeste skogholt», mener det sinte intervjuobjektet i Romerikes Blad. En holdning som i beste fall kun finnes blant de ca. 5 millioner forbrukerne (les: avfallsprodusentene) i Norge. Samme holdning finnes absolutt ikke i den seriøse delen av industri og næringsliv (som dessverre også er avfallsprodusenter). Hva er lærdommene for oss som profesjonelle? At bevissthet, erkjennelse og realitetsorientering relatert til avfall hos folk flest ennå har forbedringspotensial. At vi ikke bør glorifisere forbrukernes miljøbevissthet samt deres forståelse for eget ansvar og funksjon i et avfallssystem som (helst kostnadsfritt, selvsagt) ivaretar noe så uønsket som deres eget søppel. Allmenn erkjennelse av at bedre miljø og klima har en kostnad – ja, at til og med noe så simpelt og uønsket som søppel (enten det er til destruksjon eller bearbeiding som nytt råstoff) har en pris – er en viktig betingelse for oss som bransje.

Kommentarer er stengt.