Hvem tar ansvaret for lukt fra biogassanlegget?

Som luktrådgivere skulle vi gjerne vært med i prosessen allerede fra mulighetsstudiene og frem til ferdig biogassanlegg. I mulighetsstudiene kunne vi vært med på å vurdere sårbarheten til anlegget med tanke på lukt. Det gjør at man tidlig får en forståelse av hvilke krav som må stilles til luktreduserende tiltak for anlegget. Allerede her får man et godt bilde av nødvendig investeringsbehov og hvilket fokus prosjektet bør ha på lukt. Trolig kunne mange fremtidige problemer vært unngått, og kanskje kunne både kostnader og arealbehov blitt mindre.

Naboer blir urolige

Når de første nyhetene om et mulig biogassanlegg blir kjent, starter diskusjonene og protestene fra beboere i nærheten av anlegget. Biogassanleggets initiativtakere prøver etter beste evne å roe gemyttene med at det blir lite lukt, – kanskje mer basert på ønsker enn på reelle vurderinger. Samtidig Googler befolkningen seg frem til biogassanlegg der det er, eller har vært problemer med lukt.

Når krav blir uklare

Myndighetenes krav til luktutslipp er krystallklare og beskrevet i TA3019/2013 «Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven» også kalt Luktveilederen. Kravene er strenge, – og kan ved første øyekast være vanskelige å forstå.

Det kan bli krevende når enkelte konsulenter ønsker å sette strengere krav enn det veilederen gjør. Dette ender ofte opp i en rekke uklarheter ved at de ofte blander sammen begreper eller begrenser mulighetene for gode luktreduksjonsløsninger. Uklarhetene kan føre til endeløse diskusjoner og i verste fall uklarheter om garantiansvar.

Hvem tar ansvar?

Hvem i prosjektet tar ansvar for avtrekk, ventilasjon og luktreduksjon ved biogassanlegget? Og hvilke forventninger har de ulike prosjektdeltakerne til hverandre når det gjelder lukt? Oftere ser vi at internasjonale aktører er inne i totalentrepriser. Kan byggherre være sikker på at disse aktørene kjenner de norske reglene for luktutslipp? Og i hvilken fase av prosjektet begynner man å diskutere lukt og luktspredning? Skal diskusjoner om luktreduksjon ligge hos prosessleverandør eller under bygg? Vår erfaring er at diskusjoner om ventilasjon, avtrekk og luktreduksjon blir «liggende» nesten urørt i lange perioder i prosjektene. Joda, – lukt blir ofte nevnt som viktig, men hvem «tar ballen»?

Recul har vært med i noen avklaringsmøter med Statsforvalteren sammen med mulige biogassutbyggere. Når mye av tiden i møtene blir brukt til diskusjoner om luktutslipp, om doble barrierer, om spredningsberegninger, om luktbidrag fra ulike råstoff/substrat, om teknologivalg og om risikovurderinger, – da går det opp for flere at «her er det en vei å gå». Og hvem skal lede an på denne veien?

Hvor finnes kompetansen?

Har byggentreprenøren den rette kompetansen? Hva med prosessleverandøren? Finnes det gode ventilasjonsrådgivere eller -entreprenører som kan dette fagområdet? Finnes det noen som kan noe om hvilke luktstoffer som finnes i råstoffet og som dannes i bearbeidingsprosessene? Finnes det noen som kan vurdere hvilke luktreduksjonsteknologier som reduserer de ulike stoffene nok til at det ikke blir et problem for naboer?

Målinger fra flere eksisterende biogassanlegg viser at det ikke er uvanlig med ekstremt høye konsentrasjoner av hydrogensulfid og merkaptaner. Dette er krevende for mange av de vanligste luktreduksjonsteknologiene. I tillegg er det ved mange anlegg målt vesentlig konsentrasjoner av dimetylsulfid-derivater. Dette er luktsterke forbindelser som i liten grad reduseres ved bruk av tradisjonelle luktreduksjonsteknologier.

Vurderinger av hvilke teknologier som er gode nok, er dermed vesentlig for et godt resultat. Vurderinger av delstrømmer bør inngå for å optimalisere løsningene med hensyn på lukt, og redusere investerings- og driftskostnadene.

Ikke-planlagte hendelser, både når det gjelder råstoff/substrat og selve prosessen, bør vurderes også når det gjelder luktbelastninger. For enkelte prosesser vil det derfor være naturlig å se på doble barrierer for lukt.

Et godt forarbeid

Etter at Luktveilederen (TA3019) har vært i bruk i over ti år, begynner kunnskapen hos Statsforvalterne å bli svært god. Mange søkere vil oppleve at det blir stilt mange spørsmål, og at prosessen mot Statsforvalter kan ta lang tid. Et godt forarbeid vil forenkle disse prosessene, og spørsmål kan raskt avklares.

Å utføre spredningsberegninger er obligatoriske i dokumentasjonen til Statsforvalter, men for utbygger kan det også ligge en sikkerhet i å utføre spredningsberegninger for ulike scenarier. På den måten vil en få en forståelse for hvor sårbart anlegget er for spredning av lukt under ulike forhold og hendelser. Ofte fører en slik vurdering til at man legger inn noe sikkerhetsmargin i for eksempel en ekstra barriere, en litt høyere skorstein, eller en vurderer en annen plassering av skorsteinen/avkastet.

Biogassbransjen i Norge har tradisjon for å tenke bærekraft. Det er ønskelig at denne tankegangen også tas med når luktreduksjonsløsninger skal diskuteres.

Utenlandske aktører

Recul jobber tett med samarbeidspartnere i Norden. Vi ser at det settes strengere og tydeligere krav til luktutslipp og risikovurderinger i Norge enn i de andre nordiske landene. Av samme grunn ser vi at utenlandsk leverandører av luktreduksjonsanlegg, som kjenner norsk lovgiving og praksis, er forsiktige med å tilby sine tjenester og løsninger.

Pr. dd er det mange biogassanlegg under planlegging i Norge. Noen av disse legger vekt på luktrisikovurderinger allerede i mulighetsstudiene, men vi vet det er flere prosjekter der luktvurderinger kommer inn meget seint i prosjektet.

Nye prosessmetoder for biogassanlegg vil komme. Nye substrater vil bli testet ut. Nye utfordringer vil se dagens lys, – også på luktsiden. Heldigvis finnes det mange gode luktreduksjonsløsninger som er godt egnet for rensing av lukt fra biogassanlegg. Den kanskje vanskeligste og viktigste jobben ligger i å velg rett løsning tilpasset ditt anlegg.

Vi i Recul gleder oss til å løse nye luktutfordringer.

Ta kontakt