Gull i grønne skoger – Analyse av muligheter innen bioøkonomi i Innlandet 2050

Sammendrag

Innlandet er den regionen i Norge som har mest landbaserte bioressurser. Regionen har både potensial og ambisjon om å bli Norges bioøkonomiregion. Innenfor jordbruk og skogbruk er det kommende storfylket en stor nasjonal aktør. Innlandet har også beholdt større deler av næringskjeden innenfor skogbruk lokalt, og sysselsetting innenfor treforedling er i norsk sammenheng høy. Offentlig sektor er større enn landsgjennomsnittet, men tilgang på høyt utdannet arbeidskraft og kapital ligger under landsgjennomsnittet, og regionen har en vei å gå for å holde tritt med den rivende utviklingen i bioøkonomien.

Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Hedmark fylkeskommune. Vi beskriver status for bioøkonomien i Innlandet i dag, og peker på drivere og barrierer for videre utvikling av bioøkonomien i regionen frem mot 2050. Vi presenterer fire framtidsfortellinger som er skapt sammen med næringsaktører innenfor flere bransjer i bioøkonomien i Innlandet. De har kjennskap til næringene og regionen, og har allerede forestillinger av hvordan markedene vil utvikle seg. Ved hjelp av en kryssløpsmodell har vi kvantifisert resultatene med fokus på lokale ringvirkninger. Dette viser konsekvenser for Innlandets verdiskaping, sysselsetting og klimagassutslipp, sammenlignet med et nøytralt referansescenario.

De to mest relevante drivkreftene vi tror kommer til å prege utviklingen av bioøkonomien i Innlandet fram mot 2050, er etterspørselssikkerhet og styringssikkerhet. Høy etterspørselssikkerhet innebærer høy etterspørsel etter bioprodukter, mens høy styringssikkerhet innebærer at markedet er koordinert, både i form av samarbeid på tvers av bransjer, innad i næringene, og at politiske føringer stimulerer vekst i bio-økonomien i Innlandet. Drivkreftene har vi brukt til å forme et såkalt scenariokryss for å definere fire scenarier. I form av fortellinger om hvordan det kan stå til med Innlandets bioøkonomi i 2050 illustrerer de hvor de ulike mulighetene for bioøkonomien i Innlandet kan være langt fram i tid, og hvordan dette påvirker økonomien i regionen.

Scenariet vi kaller Forstaden tegner et bilde av en region med lav vekst både i sysselsetting og verdiskaping innenfor bionæringene. Dette scenariet ligger nærmest SSBs framskrivninger for norsk økonomi og beskriver en situasjon hvor Innlandet er preget av fraflytting, med unntak av områdene med pendleravstand til hovedstaden. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi. Bioøkonomien baserer seg på den globale etterspørselen, og det er lite forskning og innovasjon innenfor bioøkonominæringene.

I scenariet Råvareeksportøren er bioøkonomien i Innlandet styrt av det stadig økende globale markedet for bioprodukter, men regionen har fått rollen som råvareeksportør. Etterspørselen er høy, men høyverdiutnyttelsen av bioressursene gjøres utenfor regionen. Innlandets befolkning vokser, men gjennomsnittlig utdanningsnivå holder seg lavt. Fagmiljøene og forskningsaktiviteten befinner seg utenfor regionen.

Bioøkonomien i Motstrøms bæres av nisjeprodukter. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi, men spredt i regionen etableres det både nasjonale og globale bioentreprenører som har funnet gruppen av etterspørrere som er opptatt av sosial samvittighet. Det utvikles også høyverdiprodukter som baserer seg på innovasjon og forskning.

I Bio-Valley har en koordinert innsats både fra myndigheter og lokalt skapt en boom i bioøkonomien i Innlandet. Det etableres selskaper som representerer alle deler av næringskjeden. Regionen tiltrekker seg høyt utdannede innflyttere. Boomen har ringvirkning på tvers av sektorer og næringer både i regionen og nasjonalt.

Scenariene er ikke ønskede framtidsbilder, men derimot historier om mulige framtider. De viser oss at framtida ikke er gitt, de forteller om noe som kan skje, og hva som kan være viktig å tenke gjennom i forbindelse med langsiktig planlegging og strategisk arbeid for framtidens bioøkonomi i Innlandet.