Innsamling av småelektronikk og elektronikkavfall: Virkemidler og miljøeffekter
Sammendrag
En bedre markedsregulering og myndighetskontroll vil kunne øke dagens innsamlingsnivå med 3-7 kg per person per år. En bedre markedsregulering vil stimulere til høyere kostnadseffektivitet i systemet og en bedre utnyttelse av infrastrukturen som er bygd opp. Hvor stor andel av økningen som vil være SE-produkter er uvisst.
Dersom det er et mål om høyere innsamling av SE-produkter, vil informasjon og økt tilgjengelig for returpunkter kunne være kostnadseffektive virkemidler. Økt tilgjengelighet (for eksempel gjennom røde bokser) reduserer forbrukernes tidskostnad og kan med mindre panten blir svært høy, gi større effekt enn en panteordning.
Pant er et svært kostnadskrevende virkemiddel, og vil dessuten ha en begrenset effekt oppå allerede eksisterende virkemidler. Tiltakskostnadene vurderes som uakseptable i forhold til miljøeffekten som oppnås. Forbedringer av dagens virkemiddelbruk vil kunne gi større effekt enn innføring av panteordninger.
Dessuten finner vi det ikke dokumentert at dagens begrensede mengde SE-avfall i restavfall medfører vesentlige miljø- eller helseproblemer som kan forsvare kostnadskrevende virkemidler. Mobiler havner i dag i praksis ikke i restavfall. Små-elektronikk har tilnærmet samme innsamlingsandel som panteflasker og bokser. Sparepærer og batterier har noe lavere innsamling, men representerer likevel et begrenset miljøproblem med dagens mengde som havner i restavfall. Informasjon og mer tilgjengelige returpunkter vurderes uansett som de mest kostnadseffektive virkemidlene for å øke innsamlingsandelen for sparepærer og batterier.
