Personvern og cookies
Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre din brukeropplevelse. Vi bruker cookies fra blant annet Google Analytics til analyse av trafikken. Disse blir kun lagret i din nettleser om du har godkjent tredjeparts cookies. Du kan velge å ikke bruke cookies, men det vil kunne påvirke brukeropplevelsen.
Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Rapport

Klimavirkninger av ikke-skogbasert bioenergi

Sammendrag

Det finnes en rekke ikke-skogbaserte biomasser som kan benyttes til energiformål i Norge i dag. I denne rapporten anslås en realistisk mengde energiprodukter fra ikke-skogbaserte biomasser å være ca 5 TWh av ulike endeprodukter med dagens teknologi i et mellomlangt tidsperspektiv. Denne mengden kan økes dersom dyrking av mikro- og makroalger til energiformål utvikles.

Ikke-skogbaserte biomasser bør benyttes til energiformål der de gir lavest klimavirkning i verdikjeden og samtidig er gode alternativer til fossile energikilder. Produksjon av biodrivstoff som erstatning for fossile drivstoff gir derfor størst potensial for å redusere klimagassutslipp i et land som Norge, som har en vannkraftdominert elektrisitetsproduksjon med langt lavere bidrag til klimavirkninger enn om biomasse skal brukes til slikt formål.

Det er større spredning i klimavirkninger per MJ innenfor hver av flere av biomassekategoriene enn det er mellom medianverdier for ulike biomassekategorier, hvilket indikerer at det er viktigere hvordan biomassene tas i bruk enn akkurat hvilken biomasse som tas i bruk. Dette betyr at det er viktigere å velge riktig kombinasjon av biomassetype og omformingsprosess enn å legge opp til å støtte bestemte energiprodukter.

Økt produksjon av biogass til drivstofformål fra flere ulike avfallsstrømmer er forholdsvis enkle tiltak med gode resultater for klimavirkning. Sidestrømmer fra landbruket og avfall- og restprodukter fra næringer kan i større grad benyttes til energiformål, men det er viktig å påse at det ikke skjer på bekostning av andre formål som mat og fôr. Økt utnyttelse av varme fra avløpsvann kan gi relativt stor varmeproduksjon med lave klimavirkninger. Energi- og oljevekster har dårlige vekstvilkår i Norge og er begrenset av konkurranse mot nyttbart jordbruksareal til mat- og fôrformål. Økt dyrking av slike vekster kan lede til uønskede klimavirkninger gjennom direkte og indirekte arealbruksendringer. Torv er inkludert i denne studien, men er ikke anerkjent som en fornybar ressurs i Norge og er det heller ikke av IPCC.

Emneord
Les hele
Opphav
Publiseringsdata

Publisert

mai 2017

Kategori

Språk

Norsk