Materialstrømsanalyse – byggavfall

Sammendrag

På oppdrag fra Nettverk for gjennomføring av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall (NHP) har Østfoldforskning, i samarbeid med Sintef Byggforsk, utarbeidet en materialstrømsanalyse for betongavfall fra bygg og anlegg. I denne studien er dagens mengder byggavfall fra nybygg, rehabilitering og rivning, så vel som hvordan mengdene betongavfall vil utvikle seg i fremtiden, redegjort for. Det er videre redegjort for disponering av betongen etter innsamling og levering til godkjent avfallsanlegg, samt direkte gjenvinning av betongavfallet til utfyllingsformål. Utredningen har tatt utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå, men en sentral del av oppdraget var å fremskaffe ny informasjon for disponering av betongavfallet på bakgrunn av resultater fra tidligere utredninger og informasjon fra entreprenør- og gjenvinningsbedrifter.

I tillegg er det foretatt en enkel vurdering av hvordan mengdene gipsavfall vil utvikle seg i fremtiden, og muligheter for økt materialgjenvinning. Endelig er det sett på mengden glassavfall som oppstår fra bygge- og anleggsaktivitet og gjort en vurdering av om dagens håndtering av både forurensede vinduer (med f.eks. PCB eller klorparafiner, men også ftalater, isocyanater og andre nyere tilsatsstoffer) og ikke-forurensede vinduer fører til at glasset materialgjenvinnes, og også om denne bidrar til forskriftsmessig håndtering av avfallet.

Som en del av prosjektgjennomføringen ble bransjen kontaktet for å kartlegge dagens praksis for disponering av betongavfall (håndtering, behandling, sluttbehandling og gjenvinning), praksis for gjenvinning av gips og hvordan håndtering av forurensede vinduer påvirker materialgjenvinning av vindusglass. Aktørene som ble kontaktet representerer avfallsinnsamlere, gjenvinnings- og miljøstasjoner, knuseanlegg for gjenvinning og deponier. I tillegg har Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat bidratt med anleggsdata og informasjon om rutiner på rapportering av betongavfall.

SSBs byggavfallsstatistikk er basert på en rekke statistikker og beregninger. Det er foretatt en gjennomgang av statistikken med en beskrivelse og hvordan denne framkommer og beregnes. Beregningene utføres etter en såkalt faktormetode. Denne metoden multipliserer beregnet areal med beregnet avfallsmengde/m2 (beregnet ut fra avfallsplaner), bygningstype og aktivitetstype (nybygg, rehabilitering, riving). En slik tilnærming virker fornuftig siden det er vanskelig å basere
byggavfallsstatistikk på absolutte målte mengder fordi byggavfall genereres i veldig forskjellige mengder per tiltak.

Det ligger selvsagt usikkerhet i dagens statistikk. Det er derfor foretatt en vurdering av usikkerhetene som er knyttet til statistikken og det er gjennomført sensitivitetsanalyser. Slik som statistikken beregnes i dag vil følsomheten for endringer i avfallsfaktoren være høyest for nybygging siden avfallsfaktoren er lav og det nybygde arealet er høyt. For aktivitetstypen riving vil endringer i det beregnede arealet gi høyest utslag siden avfallsfaktoren er høy og rivearealet er lite.

For bygningstiltak finnes det delstrømmer av betongavfall som sannsynligvis faller utenfor
statistikken. Dette er typisk forbundet med mindre rehabiliteringsprosjekter som ville påvirket både avfallsfaktor og rehabiliteringsareal. Et eksempel viste at rehabilitering av baderom kan påvirke
statistikken et sted mellom 20-50 000 tonn betongavfall årlig. Forbedringstiltak for statistikken vilderfor være å lage løsninger som kan registrere slike avfallsdelstrømmer og hvordan slike data kan innhentes.

Mengden betongavfallet som i dag registreres fra anleggstiltak er sannsynligvis for lav. Store virksomheter som Statens Vegvesen, Jernbaneverket og NVE har systemer som registrerer blant annet betongavfall og en inkludering av disse tallene i byggavfallsstatistikken vil være enkelt. Siden anleggstiltak er vesentlig forskjellige fra bygningstiltak i antall, areal og mengde, så vil det i utgangspunktet være bedre med en metode som baserer seg på totalt registrert volum i stedet for faktormetoden. Her vil det være en direkte sammenheng mellom økende rapportering av betongavfall fra anleggstiltak og total mengde beregnet anleggsavfall.

De største bruksområdene er nyttiggjøringsformål som anleggsveier, mindre veier, tilbakefylling, utfylling og tildekning både på og utenfor deponier. Den største andelen nyttiggjøring finner sted utenfor deponiene. Armert betong blir knust og armeringsjernet blir fjernet. Betongavfall fra bygg og anleggsvirksomhet blir i dag ikke brukt i ny betongproduksjon ved å produsere resirkulert tilslag. Tilbakemeldingene fra gjenvinningsbransjen viser at det er vanskelig å produsere resirkulert tilslag kostnadseffektivt i forhold til naturlig tilslag der det stilles strengere krav til å dokumentere kvaliteten. Betongavfall gjenvunnet til bruk i forsterknings- og bærelag i større veiprosjekter benyttes i relativt liten grad. Selv om mange tidligere fullskalaprosjekter viser at resirkulert tilslag er teknisk egnet, er det vanskelig å få innpass i markedet der det er god tilgang på jomfruelige materialer. Total gjenvinningsgrad for betongavfall beregnet ut fra SSB sin statistikk var 79-84% i perioden 2011-2013. Basert på tilbakemeldinger fra bransjen ble det grovt beregnet en gjenvinningsgrad på 55-75% for 2014. I begge estimatene utgjør materialgjenvinning ved nyttiggjøring den største andelen.

Det er grunn til å anta at noe gipsavfall faller utenfor statistikken. Det har ikke lykkes prosjektet å kvantifisere dette. Men, basert på tidligere studier og tilbakemeldinger fra aktører i bransjen, er det antatt at mengden gipsavfall kan ligge i størrelsesorden 100.000 tonn årlig. Med utgangspunkt i omsatt mengde gips, er det foretatt en framskriving av gipsavfallet. En slik framskriving vil tilsi en mengde gipsavfall på ca. 125 000 tonn i 2020. Det er rimelig å anta at ca. 100 000 tonn gipsavfall kan materialgjenvinnes i 2020. Det utgjør ca. 80 % av det framskrevne gipsavfallet i 2020 med disse antakelsene. I tillegg viser studien at det er mulighet for omsetning av gjenvunnet gipsavfall til bruk i produksjon av nye gipsprodukter, i størrelsesorden 70 000-110 000 tonn i 2020.

Prosjektet har avdekket at det er stor usikkerhet knyttet til hva som rapporteres som glassavfall fra bygge- og anleggsaktivitet og at denne avfallskategorien behøver presisering både i statistikken og i virkelig praksis. Det er nesten bare bygningsglass fra vinduer definert som farlig avfall som går til materialgjenvinning, men dette glasset er ikke rapportert under kategorien «Glass» i statistikk for avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet, men snarere som «Farlig avfall». Dersom statistikken skal benyttes til å beregne prosentvis materialgjenvinning, må den sammenstilles på en annen måte.

Studier av praksis for håndtering av isolerglassruter som potensielt inneholder PCB eller klorparafiner viser at disse håndteres forsvarlig med liten mulighet for at uønskede stoffer ender på uønskede steder. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvilke substitusjonsstoffer som finnes i isolerglassruter av nyere dato og om disse stoffene håndteres forsvarlig.