Sirkulær økonomi i morgendagens byggenæring

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg. Formålet med rapporten er å belyse begrepet sirkulær økonomi og gi et diskusjonsgrunnlag for videre satsning. Fokuset er avgrenset til den norske byggenæringen og rapporten trekker frem utvalgte eksempler på hva sirkulær økonomi kan være for denne. Rapporten er altså ikke en utfyllende og komplett oversikt over sirkulær økonomi.

Hva er sirkulær økonomi? Sirkulær økonomi er et tog som er i ferd med å få opp dampen. Slik et tog har hjul og går på skinner, så har en sirkulær økonomi lukkede material- og energisløyfer, grønn vekst og økt ressursutnyttelse. Men det er fortsatt ikke klart hva som driver toget framover, hvor det er på vei og hvem som er ombord. Og hvem står igjen på perrongen?

Hvilken relevans har sirkulær økonomi for norsk byggenæring? God ressursutnyttelse er sentralt i en sirkulær økonomi. I den norske byggenæringen er det områder hvor ressursene ikke utnyttes godt nok. Fire eksempler på dette er i) håndtering av materialer og komponenter etter bruk, ii) ressursbruk i byggeprosessene, iii) arealutnyttelse og iv) energieffektive bygninger og områder.

Drivkrefter og barrierer. Overordnede drivkrefter for en sirkulær økonomi er et behov for grønn økonomisk vekst, bedre ressursutnyttelse og redusert miljøpåvirkning. Drivkreftene omfatter både pisk (lover, forskrifter) og gulrøtter (nye forretningsmodeller, ny teknologi, nye insentiver). Det er også barrierer på veien. Eksempler på dette er blant annet mangel på tilbud og etterspørsel i ombruksmarkedet, endringsmotstand fra de som ser sirkulær økonomi som en risiko, og en fragmentert byggenæring med knappe marginer.

Hvilken rolle har Statsbygg i en sirkulær økonomi? Denne delen av rapporten springer ut fra en workshop om sirkulær økonomi med deltakere fra SINTEF, Statsbygg og eksterne aktører. Tema var hvilken rolle Statsbygg kan eller bør ha i den videre utviklingen. Muligheter for Statsbygg til å være en pådriver er mange:

• Være i front i byggenæringen (eksempelets makt)
• Være en pådriver i egen verdikjede (stille krav, åpne for nye kontraktmodeller)
• Være åpne for kreativitet og innovasjon (involvere nye aktører, lage nye muligheter i prosjekter)

Hvor går veien? Veien fram mot en sirkulær økonomi blir til i en balansegang mellom handling i dag og planer for i morgen, mellom profitt og verdi, mellom helhetstenkning og detaljløsninger. Hva kan vi gjøre i dag og hva er snubletrådene? Det er større behov for å diskutere hva en sirkulær økonomi er, enn å ytterligere begrunne hvorfor vi trenger den. Avslutningsvis kan vi la veien gå i sirkel, tilbake i historien og lære fra tidligere tider hvor gjenbruk og ombruk var en dyd av nødvendighet.