Gjenvinninga går opp i spinninga
Norge går motsatt vei av Europa i plastgjenvinning fordi en aktør står på kanten av stupet. Vi må fjerne skjevhetene i produsentansvarsordningene.
Det er akutt krise i plastgjenvinningen i Norge. Grønt Punkt Norge ser seg nødt til å si opp avtalene med Oslo kommune og sju andre avfallsselskaper fordi de må kutte kostnader. Årsaken er rekordsvak krone og uforutsette kostnader, sier de. Konsekvensen er opphoping av store plastberg og redusert plastgjenvinning – stikk i strid med både innbyggernes og politikernes ønsker.
I stedet for å følge EUs mål om 50 prosent plastgjenvinning om fem år, ser Grønt Punkt Norge seg nå nødt til å redusere materialgjenvinningen fra dagens 40 til 30 prosent. Det er som kjent å gå i feil retning.
For å unngå dette har de sendt en søknad til Finansdepartementet om økonomisk støtte. Samfunnsbedriftene, som organiserer de kommunale avfallsselskapene, mener staten bør imøtekomme dette. Selve kjernen til problemet er ikke Grønt Punkt Norge eller den pågående koronakrisen. Problemet er at myndighetenes ordninger ikke fungerer for å innfri kravene om økt materialgjenvinning.
I Norge har vi en avtale om produsentansvar. Dette innebærer at produsent eller importør av en vare også har ansvar for forsvarlig avfallshåndtering av produktet. Avtalene preges imidlertid av ulik regulering og uklarheter om roller og ansvar. Dette har blant annet ført til underfinansiering av produsentansvaret for plastemballasje.
Når koronakrisen gjør at flere er hjemme og kaster mer plast, er det ingen automatikk i at regningen går til produsenter og importører, der den hører hjemme. Det er meningsløst om Grønt Punkt Norge plutselig må begynne å gjøre en dårligere jobb bare fordi flere av oss kaster mer plast i en unormal situasjon.
I stedet for stilltiende å se på at dette skjer, må regjeringen gjøre to ting: For det første må de innvilge økonomisk støtte til Grønt Punkt Norge, som sammen med de kommunale avfallsselskapene bidrar til at vi er på god vei mot et lavutslippssamfunn. For det andre må de snarest rette opp skjevhetene i produsentansvarsordningene slik at de faktisk sikrer økonomien i systemet på lengre sikt og dermed bidrar til økt materialgjenvinning.
Et hovedpunkt i partiprogrammet til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er at forurenser skal betale. Det har han alle muligheter til å gjøre noe med nå – i stedet for å sende regningen til en befolkning som kildesorterer for harde livet. Det må ikke bli slik at vi har ordninger der gjenvinninga går opp i spinninga.
