For å kaste mindre må det først produseres kvalitet
En forbrenningsavgift bryter med prinsippet om at forurenser skal betale. Regjeringen bør sende regningen dit den hører hjemme – hos produsentene. Når skal myndighetene forstå at ting må forbrennes fordi det ikke er produsert for ombruk og gjenvinning?
I avtalen om statsbudsjett for 2021 ble regjeringen og Fremskrittspartiet enige om å avgiftsbelegge avfallsforbrenning. Det er en svært dårlig idé. For det første er det en avgift på selskaper som bidrar til miljøet ved å rydde opp etter andre. For det andre ble samme avgift fjernet i 2010 – nettopp fordi den ikke bidro til utslippskutt.
Enten har regjeringen bestemt seg for å si farvel til en sirkulær økonomi, som avfallsbransjen mener er forutsetning for et lavutslippssamfunn. Eller de trengte en mer eller mindre tilfeldig avgift som kunne finansiere andre dyre budsjettposter. La oss håpe på det siste. Når regjeringens Klimaplan 2021-2030 nå skal behandles av Stortinget, får politikerne en ny mulighet til å rette opp en åpenbar politisk feilslutning. Det er returselskapene som trenger kraftig korreksjon, ikke de som rydder opp etter dem.
Produsentene går fri
I Norge har vi ordninger for produsentansvar. Dette betyr at produsenter har ansvar for sine produkters miljøavtrykk i hele livssyklusen – også etter at de har blitt avfall. Disse ordningene fungerer ikke særlig godt. Det understrekes ved at det meste som sendes til forbrenning i dag, er produkter som produsentene allerede har et slikt ansvar for, eller det er produkter hvor det nå planlegges produsentansvar.
Det blir feil å bøte på dette problemet ved en ekstra avgift på de som overtar skrotet til produsentene. Problemet i norsk avfallshåndtering er ikke selskaper som henter inn og sender avfall til forbrenning. Problemet er de som lager produkter som ikke kan gjenvinnes – og som derfor må forbrennes.
80 prosent av miljøbelastningen til et produkt avgjøres i designfasen. Derfor må produsentene få insentiver som gjør at produktene i markedet er enklere å gjenvinne. Hvis produsentene går fri og regningen sendes til avfallsselskapene, har regjeringen en gang for alle vist at de ikke forstår disse sammenhengene.
Bør erstattes av materialavgift
Ingen kommuner eller avfallsselskaper kan trylle bort en overveldende mengde av dårlige produkter. Resultatet av en forbrenningsavgift er dermed økte kostnader for avfallsselskapene, som igjen gir økte gebyrer til innbyggerne. Det er altså en kronglete måte å hente mer penger ut av din og min lomme – uten at miljøet får det bedre.
Hvis regjeringen virkelig ønsker å beholde prinsippet om at forurenser skal betale, bør de heller innføre en materialavgift på produsentene, og stille krav om bruk av gjenvinnbare materialer i produktene. EU innfører dette, siden det beviselig gir mer sirkulær økonomi og mindre forbrenning.
Regjeringen sier selv at de vil bort fra en kortsiktig bruk-og-kast-økonomi, og over i en sirkulær økonomi der vi skal ta vare på ressursene og redusere både avfall og utslipp. Da bør de finne langt mer treffsikre tiltak når de skal finansiere sine andre skatte- og avgiftskutt. De må vise handlekraft ved å gå til kilden av problemet om de virkelig mener målet er å redusere mengder til forbrenning.
