Lystad: Handelens Miljøfond bommer om kjemisk materialgjenvinning av plast
Handelens Miljøfond skal bidra til 50 prosent materialgjenvinning av plast innen 2025. –Merkelig at de ikke legger større vekt på kjemisk materialgjenvinning, sier Henrik Lystad i Norwaste.
I midten av mai slapp Handelens Miljøfond en rapport om hvilke tiltak som skal til for å nå målet om 50 prosent materialgjenvinning av plast innen 2025. Rapporten er utarbeidet av Mepex Consult og Norner.
LES OGSÅ: Handelens Miljøfond støtter finsorteringsanlegg for plast
«For å kunne produsere gode produkter av høy kvalitet, vil kjemiske materialgjenvinningsprosesser stille strenge krav til renhet og kvalitet på plastavfallet som brukes som råstoff. I praksis betyr dette at plastavfallet må forbehandles gjennom sortering og vasking på samme måte som ved mekanisk gjenvinning. Kjemisk materialgjenvinning er dermed ikke en løsning for blandet plast, på tross av at enkelte markedsaktører gjerne fremstiller det slik», heter det i rapporten.
Ja, takk – begge deler
Det får daglig leder Henrik Lystad i Norwaste til å reagere. Norwaste lanserte selv en rapport før jul som konkluderte med at det vil være tilnærmet umulig å nå målene om materialgjenvinning, uten å ta i bruk kjemisk resirkulering.
2/2 "Kvalitetskravene for kjemisk materialgjenvinning er like strenge som for mekanisk gjenvinning"?
Når finsortering skal gi høyere materialgjenvinning for mekanisk, bør det ikke nevnes at kvalitetskrav gir ca 50 % utsortert plast til energigv. i dagens sentralsorteringsanlegg?— Henrik Lystad (@HenrikLystad) June 7, 2021
– Når den europeiske plastindustrien går ut og sier at de skal dekke i størrelsesorden 30 prosent av resirkulert råvare i 2030 fra kjemiske prosesser og kaller det en game changer, må vi også ta hensyn til det i Norge. Uten å ha studert dette i detalj, tenker jeg at løsningen ligger i å ta hensyn til styrkene til begge prosessene, sier Lystad.
– Styrken til kjemiske prosesser er at de kan behandle blandinger av polymerer, uavhengig av farge, aksepterer noe forurensninger og gir byggestener til ny plast av samme kvalitet som den som produseres fra fossil olje. Mekaniske prosesser har sin styrke i lavt energiforbruk og klimaavtrykk forutsatt at man klarer å produsere ønsket kvalitet og uten store tap. En anleggsstruktur som tilrettelegger for begge prosessene fra begynnelsen vil trolig også bli rimeligere, fordi en kan spare seg noen sorteringstrinn.
LES OGSÅ: Vanskelig å nå materialgjenvinningskrav uten pyrolyse
Industrien har troen
I rapporten fra Handelens Miljøfond hevdes det at kjemisk materialgjenvinning stiller strengere krav til ren plast enn ved mekanisk gjenvinning.
– Også kjemiske prosesser har kvalitetskrav. Disse er rettet mot både uønskete polymerer, som PVC, og forurensninger. Men grunnleggende aksepterer altså prosessen blandinger av polymerer – og forurensninger. Kvalitetskravene varierer mellom teknologileverandørene og den videre behandling av pyrolyseoljen. Selv om jeg er enig i at det er viktig å ha fokus på kvalitetskrav til kjemisk behandling blir det feil å si at kravene er de samme, sier Lystad.
Feilaktig premiss
Han sier han savner en mer balansert fremstilling av kjemisk materialgjenvinning i rapporten fra Handelens Miljøfond og at det er uheldig dersom feilaktige fremstillinger blir brukt som grunnlag for fondets arbeid mot 50 prosent materialgjenvinning.
LES OGSÅ: Norsk-svensk satsing på kjemisk plastgjenvinning
– Selv om rollen til kjemiske prosesser er beskrevet for ulike strømmer næringsavfall lander rapporten på at kjemiske resirkuleringsprosesser krever like stor kvalitet på råvaren som mekanisk gjenvinning. Med dette feilaktige premisset ser man bort fra styrkene til de kjemiske prosessene og presenterer en strategi som baserer seg på omfattende sorteringsløsninger som går helt ned til hver enkelt polymer og farge, sier Lystad.
