Når ansvaret går opp i røyk og formaninger
Vi har opplevd mange branner i avfallssektoren det siste halve året. Fellesnevner for brannene er at de har vært svært ulike. Og at det dreier seg om avfall. Det er derimot svært ulike årsaker til at det har brent – og brannene har også skjedd på ulike steder i behandlingskjeden.
Det kan derfor være svært misvisende å konkludere som DSB gjør når de sier; «at bransjen må stå sammen for å begrense forekomsten av slike hendelser i fremtiden».
Det skal selvfølgelig ikke forekomme brudd på lover og regler.
Men, når det er sagt, må samfunnet også være klar over at hver nordmann kaster nesten ett halvt tonn avfall i året. I dette avfallet finnes det mye farlig avfall som aldri blir sortert ut.
Leker, og barnesko med innebygget batteri som gjør at skosålene lyser, piper og blinker er farlig avfall. De fleste kaster lekene og skoene i restavfallet.
Hvermansen importerer farlig avfall gjennom salg på nett eller i utlandet. Billig og artig greie. Utenom alle godkjenningsordninger, og opphav til avfall som gir fra seg farlige gasser som fungerer som rene eksplosiver når det behandles.
Skal vi gardere oss 100% mot branner og eksplosjoner må Hvermansen slutte å kaste farlig avfall i restavfallet. Gjenvinningsmarkedets aktører må følge alle lover og regler. Og vi må kalle avfall for avfall og behandle det deretter.
Med de mengdene avfall Hvermansen faktisk sender til energigjenvinning – 1,8 millioner tonn i Norge og 1,2 millioner tonn til Sverige – er det svært vanskelig å unngå at vi får branner. Inntil vi har fått redusert avfallsmengdene og forbedret kvaliteten på det som kastes, må vi ta høyde for at det kan brenne, og handle deretter.
Vi må slutte å holde hendene foran øynene og bli overrasket over at det brenner. Det vil brenne til vi har redusert avfallsmengdene. Og til Hvermansen slutter å kaste farlig avfall i restavfallet.
Ingen røyk uten ild – færre branner uten dårlig sortert restavfall!
Ha en fin sommer!
