Leder
Hvem bør ta ansvaret for å måle hvor sirkulær norsk økonomi faktisk er? Foto: Circular Norway

Hjelp vi skal måle – men hvor er instrumentet?

Hvem bør ta ansvaret for å måle hvor sirkulær norsk økonomi faktisk er?

Da tidligere klima- og miljøminister Rotevatn lanserte regjeringens sirkulære strategi på Den Store Sirkulærkonferansen 2021 i juli i år ble den møtt med blandede reaksjoner – men likevel satt den en tydelig kurs for Norge: Økonomien skal bli mer sirkulær.

Sirkulærøkonomi er langt fra bare et verktøy for å nå klimamålene. Flere rapporter peker også på et enormt potensiale for verdiskaping ved at ressurser utnyttes bedre i den norske økonomien.

I en rapport fra Nordic Innovation anslås det at opp mot 1.286 milliarder norske kroner kan tjenes inn innen 2030 i Norden hvis sirkulærøkonomi blir implementert i stor skala. En SINTEF-studie fra januar viste også til flere milliarder i inntekter, og flere titusenvis av nye arbeidsplasser i Norge.

Man må ikke være ekspert i orientering for å forstå at man først må vite hvor man er, for å sette en kurs dit man ønsker å komme. Og i 2020 viste en rekke aktører fra næringslivet, med Circular Norway i spissen, hvor landet lå. I deres kartlegging The Circularity Gap Report Norway kom det frem at den norske økonomien bare var 2,4 prosent sirkulær.

Rapporten har blitt brukt i en rekke medier, rapporter og politikerne har brukt jumboplassen til Norge flittig i sin tale.

Denne uken ble det dog kjent at Circular Norway ikke har prioritert å få finansiert en ny rapport. Selv om de ikke utelukker flere kartlegginger i fremtiden, står Norge nå uten både et måltall og ikke minst et verktøy for å måle sirkulær framgang i 2021.

Er dette så farlig? Ja, mener Cnytt og Avfallsbransjen.no.

Nå skal Barth Eide videreutvikle Rotevatns strategi. En ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall, hevder regjeringen. Slik skal de også sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge.

Men for å realisere potensialet som blant annet Nordic Innovations rapport viser, må man ha data. Dette er noe rapporten også viser som en av de største barrierene: «Med riktige insentiver, kan nordiske selskaper akselerere det globale skiftet til en sirkulærøkonomi, underbygget av data», heter det i rapporten.

For at samfunnet og næringslivet utallige prosjekter og initiativ skal få en vesentlig effekt, mener Cnytt det behøves et måleinstrument som kan tallfeste hva som skjer i Norge, hvor mye – og ikke minst hva som bør korrigeres.

Barth Eide har uttalt at klimautslippsbudsjetter skal brukes som styringsinstrument for framtidige budsjetter. Her vil ministeren legge stor vekt på å bidra til at regjeringen får utviklet en metodikk som gjør at de i større grad kan anslå framtidige utslippskutt.

Cnytt og Avfallsbransjen.no utfordrer ikke bare myndighetene, men også næringslivet på spørsmålene:

  1. Burde sirkularitet legges inn i statsbudsjettet, på lik linje med klima?
  2. Hvordan skal vi måle og tallfeste sirkularitet?
  3. Hvem skal ta ansvaret for at det blir gjort?

Vi tar gjerne i mot innspill, for skal det måles behøves det et måleinstrument.

Relaterte artikler

MHL360F

Kiesel Norge AS

Plastsekker XXL

EnviroPac Group AS

Dehaco DSG70-R

Kiesel Norge AS

Peterson 1710D Horizontal Grinder

Kiesel Norge AS

LH 60 M High Rise Industry Litronic

Liebherr Norge AS

Sortify kildesorteringsstasjon

EnviroPac Group AS
Siste nytt fra Avfallsbransjen.no
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.