Som man roper i skogen
Avfallssektoren har en kommunikasjonsutfordring.
Geopolitiske spenninger, energikrise og store økonomiske utfordringer har ligget som et mørkt teppe over årets klimatoppmøte i Sharm El-Sheikh. Lørdag sa USAs klimautsending John Kerry at flere land nå ikke ønsker å opprettholde 1,5-gradersmålet i den offisielle slutterklæringen.
Det er liten grunn til å tro at toppmøtet ender med nye og virksomme tiltak. I beste fall blir ting som det er.
For avfall- og gjenvinning er det fint lite å hente ut fra klimatoppene. Med unntak av noen regionale prosjekter, som Egypts initiativ for å halvere avfallsmengdene i Afrika innen 2050, er klimatoppmøtet nærmest fritt for initiativ på avfallssiden. Slik var det også på fjorårets møte i Glasgow.
Bransje- og miljøorganisasjoner har gjentatte ganger tatt til orde for å reise avfallsproblematikk på klimatoppmøtet. Avfallshåndtering kan, relativt enkelt, redusere de globale utslippene med opp mot 20 prosent.
Men avfallsaktørene taler til døve ører.
Dessverre er det ikke stort bedre her hjemme. I mange år har bransjen og dens organisasjoner forsøkt å få avfallspolitikk på agendaen, uten å lykkes nevneverdig.
Spørsmålet er hvorfor.
Svaret kan ligge i budskap og kommunikasjon.
Avfallssektoren har en betydelig kommunikasjonsutfordring og oppfattes som en problembransje. Så stort er problemet at bransjen selv forsøker å distansere seg fra den.
For et par år siden gikk debatten om navneskifte i Avfall Norge. Deler av medlemsmassen mente at ordet avfall ga dårlige assosiasjoner. Mantraet om at det ikke finnes avfall mer skulle fremmes.
Men visst pokker finnes det avfall.
I massevis.
Og mer skal det bli.
Å pakke det inn ved å snakke om såkalt positivt ladede ord skaper en kommunikasjonsutfordring. For den som kaster noe er det søppel, noe de vil bli kvitt. De setter pris på at noen henter søpla, men er skeptiske til at noen roter i den.
Derfor må bransjen fortelle hva den driver med og om det virker. Når en svært beskjeden andel av plastavfallet blir til ny plast, faller tilliten til kildesorteringen. Siden mye av biogassen fakles, blir poenget med utsortering vanskelig å forklare.
Budskapet må være at avfallssektoren ikke skaper problemer.
De løser dem. En bransje som forbindes med lukt, støy og utslipp må fortelle hvor det kommer fra.
Alternativet til at det lukter på et avfallsanlegg er at søpla blir liggende et annet sted å lukte.
Det budskapet må tydeligere frem:
Avfallssektoren lager ikke avfall – De fjerner den.
