Nå teller han deg også
Landets sjefgeitekilling har fått teften av avfall.
Det startet ikke så godt for geitekillingen som kunne telle til ti i Alf Prøysens eventyr. Kalven gråt, kua ble sint, oksen brølte og hesten vrinsket hissig.
De likte ikke å bli telt.
Torsdag legger Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen frem en rapport: «Riksrevisjonen har undersøkt hvordan norske myndigheter kontrollerer at avfallet som går ut av Norge, blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte».
– Og det får’n ikke lov til, brølte oksen.
Når ordene riksrevisjonen og undersøkt brukes i samme setning er det sjelden et varsel om gode nyheter.
Som Prøysen viste oss er det ingen som har vondt av å bli telt
Landets sjefgeitekilling har en egen evne til å finne negative ting å sette sin tellefinger på.
Derfor er det ingen grunn til å tro at man slipper unna denne gangen heller.
Da er det lett å gjøre som i de andre dyrene, og angripe killingen.
Men som Prøysen viste oss er det ingen som har vondt av å bli telt. Snarere reddet den spede killingens tallkunnskap dyrene i båten fra den sikre drukningsdøden.
På samme måte vil Riksrevisjonens gjennomgang og avdekning av eventuelle svakheter være av det gode. En bransje som ofte fremhever seg selv som en sentral del av løsningen på klima- og miljøkrisen skal være glad for at noen teller.
Åpenhet og kartlegging avdekker svakheter og mangler. Det kan gjøre vondt der og da. Og det er naturlig å forsvare seg. Ingen liker å få påpekt sine skavanker. Spesielt ikke om man har gjort det beste man kan for å skjule dem, også for seg selv. Det enkleste er å ty til bortforklaringer og unnskyldninger.
Men det er viktig at lytene avdekkes. Ikke for å fordele skyld, men for i fellesskap kunne løfte problemstillinger og finne løsninger.
Det styrker troverdigheten til bransjen og gjør at den tas på alvor, av så vel skattebetalere som besluttende myndigheter og forvaltning.
Skal vi lykkes er det helt avgjørende at noen teller.
Hurra for geitekillingen!
