Det finnes mange veier til mål
Men det er en forutsetning at man begynner å bevege seg.
Winston Churchill skal en gang ha sagt at perfeksjon er fremskrittets største fiende.
Den som venter på den perfekte løsningen kommer aldri noen vei. Hadde IKT-bransjen og transportsektoren ventet med å lansere produkter til de var perfekte ville vi fortsatt sittet å sett på hesten mens vi ventet på det første røyksignalet.
Isteden har de på løpende bånd sluppet gode og dårlige produkter og løsninger som har bidratt til fremskritt. Felles for dem alle er at de fleste har forsvunnet på veien og blitt erstattet av bedre løsninger. Men fremskrittet hadde ikke kommet om alle ventet på det perfekte.
Nasjonal og internasjonal avfallsbransje er full av perfeksjonsdebatter.
Sist kom den til uttrykk da en dansk professor på nasjonal tv slaktet utvidelsen av husholdningenes kildesortering. Hans undersøkelser hadde vist at ettersortering av avfallet var langt å foretrekke, både for den enkelte og for samfunnet.
Sånt blir det selvsagt bråk av.
«Perfection is the enemy of progress»
– Winston Churchill –
Køen var lang av aktører som mente utspillet var farlig og ødela folks tillit til avfallssystemene. De kunne dessuten slå i bordet med rapporter som viste at kildesortering så visst ikke var en dårlig løsning.
Hva som er best av kildesortering og ettersortering kan nok diskuteres. Trolig er er svaret å finne hos Ole Brumm. Ja takk, begge deler.
Debatten pågår også for fullt i FN-foraet som skal lage den globale avtalen om plast. Mens Norge, EU og en rekke afrikanske land vil ha ned de totale plastmengdene, går USA og Saudi-Arabia i front for å øke gjenvinningen av plast.
Det er fristende å spørre amerikanerne om de mener kjemisk eller mekanisk gjenvinning. Men med mindre filosofen Brumm er ordstyrer, vil også den debatten generere en mengde rapporter som ender opp i papiravfallet.
De nærmeste årene skal vi på rekke og rad innfri prosentvise krav til materialgjenvinning, avfallsreduksjon, utslippskutt og øke energiproduksjon. Det er bare drøyt 2.500 dager igjen til vi er i 2030.
Viktige fagdebatter skal heises frem og diskusjon om valg av løsninger er av det gode. Men dersom utviklingen stopper opp i påvente av den perfekte løsningen vil festen være over før vi kommer oss dit.
Det har vi ikke verken tid eller råd til.
