Når budskapet drukner i nyanser

Det er på tide med en realitycheck.

leder

«Nedslående»

Det er ordet Miljødirektoratet bruker om resultatene fra tilsynet med anlegg for mottak og behandling av farlig avfall.

Slakter farlig avfall-behandling

Det Norske Akademis Ordbok definerer nedslående «som gjør en motløs ; deprimerende ; skuffende».

Norsk forening farlig avfall reagerer med å kalle Miljødirektoratets fremstilling for unyansert.
Det er interesseorganisasjonen både forventet og programforpliktet til å gjøre.

NFFA: Unyansert fra Miljødirektoratet

Og visst er det mulig å peke på at 81 prosent av de kontrollerte virksomhetene ikke hadde alvorlige avvik eller brudd på regelverket. Statistikk kan som kjent brukes til så mangt.

Men, og det er et stort men: En av fem virksomheter fikk faktisk påvist alvorlige feil. Det kommer man ikke unna, uansett hvor nyansert man ønsker å være.

Reaksjonen fra NFFA føyer seg dessuten inn i et mønster. Hvert år gjennomfører Miljødirektoratet tilsyn i en utvalgt del av avfalls- og gjenvinningssektoren. Hvert år avdekker de svakheter, avvik og lovbrudd. Og hvert år svarer de berørte bransjene med å etterlyse nyanser.

Brannsikring, EE-avfall og plastavfall er noen av områdene som har er ettergått de siste årene. Funnene har gjennomgående vært de samme: Feil, mangler og avvik.

Reaksjonen fra bransjen er oppskriftsmessig at tilsynsrapportene er unyanserte og at det tross alt er flere som følger reglene enn som bryter dem.

Da en NTNU-studie nylig viste at materialgjenvinningsgraden i Norge er langt lavere enn SSBs tall har vist, tok det ikke lang tid før det ble etterlyst «nyanser». Men hovedbildet står seg: materialgjenvinningsgraden er lav og folk kildesorterer søppel som brennes.

Og jada, det finnes masse nyanser i verden.

Men realiteten er at ingen bryr seg om dem.

Bare spør Ståle Solbakken. Han er verdensmester i nyansering, men resultatene er de samme.

Det hjelper ikke om landslaget spiller fantastisk i tre minutter eller hadde høyt press og gode sjanser frem til det 85 minutt. En fotballkamp varer i 90 og vinnes av den som har scoret flest mål.

Sånn er det for avfall og gjenvinning også.

Det hjelper ikke at det er gode prosjekter, spennende samarbeid, gode intensjoner eller at langt de fleste følger regelverket.

En av de eldste aforismene i journalistikk og kommunikasjonsfaget sier «At en hund biter en postmann er ingen nyhet. Men at en postmann biter en hund er en nyhet».

Kort fortalt er det avvikene fra det normale som får oppmerksomhet. Det er ingen nyhet at ting er på stell. Det skulle bare mangle.

Når bransjen gang på gang tyr til nyanser som brannslukningsverktøy mister den troverdighet. Akkurat som Solbakkens løfter om mesterskapssluttspill.

Grip heller tak i avvikene og problemene og innrøm dem. Ta en real realitycheck. Står det egentlig så bra til? Hva kan VI gjøre for å endre? Ved å ty til nyansene fester det seg et inntrykk av at man ikke tar problemene på alvor, uansett hvor urettferdig det måtte føles.

En fotballkamp varer i 90 minutter. Da hjelper det ikke å lede de 85 første. Uansett hvor nyansert det er.