Nyheter
Grønt Punkt Norge betaler sorteringsanleggene for at plasten skal bli forsvarlig materialgjenvunnet, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad. Foto: Grønt Punkt Norge

Avviser «grønnvasking»

av tall for plastemballasje

Grønt Punkt Norge har satt i gang flere tiltak for å forbedre Norges retursystem for plastemballasje, men det gjenstår fortsatt mye jobb, mener organisasjonen.

I en dokumentar før helga har Dagens Næringsliv fulgt norsk plastemballasjes vei fra innsamling til gjenvinning. I den kom det fram at det gjenvinnes langt mindre norskprodusert plast enn før, til tross for at den norske befolkningen er blitt flinkere til å kildesortere.

Kritikk mot retursystemet

I artikkelen kom det fram en del kritikk mot retursystemet for plast og Grønt Punkt Norge. Rudolf Meissner, tidligere renovasjonssjef i Stavanger, antydet «grønnvasking» av miljøtall, men Henrik Lystad, tidligere fagdirektør i bransjeorganisasjonen Avfall Norge og gründer av konsulentselskapet Norwaste, snakket om tillitskrise overfor befolkningen hvis det var korrekt, det som kom fram i dokumentaren.

Også Roar Hansen, generalsekretær i Norsk forening for farlig avfall, reagerte på reportasjen og kalte det som kom fram som «ytterst sørgelig».

LES OGSÅ: En helt uholdbar situasjon

Mye arbeid gjenstår

Da avfallsbransjen.no ba om en kommentar, var ikke Grønt Punkt Norge vanskelig å be.

– Som DNs artikkel viste, er dagens internasjonale system for gjenvinning av plast ikke fullkomment. Grønt Punkt Norge har iverksatt flere tiltak for å gjøre Norges retursystem for plastemballasje bedre, men det gjenstår fortsatt mye jobb, innrømmer Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef hos Grønt Punkt Norge.

– Alle skal kunne forvente at en stadig større andel av den sorterte plasten vil bli materialgjenvunnet til nye produkter, understreker hun.

All plast kan spores

Kari-Lill Ljøstad avviser påstandene om «grønnvasking av tallene».

– Grønt Punkt Norge betaler sorteringsanleggene for at plasten skal bli forsvarlig materialgjenvunnet. Vi har dermed ingen interesse i at dette ikke skjer, sier Kari-Lill Ljøstad, Foto: Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge kan nemlig spore all plast fra husholdninger som går gjennom deres system. Hvert år rapporterer organisasjonen til Miljødirektoratet i detalj nøyaktige mengder plast som er blitt sendt til alle mottakere, forklarer kommunikasjonssjefen.

23,4 prosent uegnet til gjenvinning

I 2018 ble 76,6 prosent av all plasten, kildesortert av forbrukerne, sendt videre til gjenvinning. 23,4 prosent var uegnet for gjenvinning, ble sortert ut av strømmen og energiutnyttet i sorteringsanleggene.

Resultatet for 2019 rapporteres i mars 2020.

Grønt er grønt

Grønt Punkt Norge imøtegår også Roar Hansens argument om at «avsløringene» har en alvorlig, miljømessig konsekvens «ved at avfall ikke sluttbehandles som forutsatt, men likevel rapporteres inn i Norges offentlige miljøregnskap i form av grønne tall som tydeligvis skulle hatt en helt annen farge».

– Her har Hansen tydeligvis misforstått. Det rapporteres på plastemballasje som går videre til materialgjenvinning og sluttbehandles som forutsatt, fratrukket plastemballasje som ikke finner avsetning i dagens marked, svarer Kari-Lill Ljøstad.

Vil kontrolleres

Grønt Punkt Norge betaler sorteringsanleggene for at plasten skal bli forsvarlig materialgjenvunnet.

– Vi har dermed ingen interesse i at dette ikke skjer, snarere tvert imot. Vi ønsker et tettere samarbeid om kontroll og ettersyn med myndighetene velkommen. Vi legger stor vekt på korrekt og grundig rapportering. Derfor har vi også uavhengige tredjeparter som bidrar til den, understreker Grønt Punkts kommunikasjonssjef.

Vi legger stor vekt på korrekt og grundig rapportering. Derfor har vi også uavhengige tredjeparter som bidrar til den.

Kari-Lill Ljøstad, Grønt punkt norge

Til sist er det Miljødirektoratet som godkjenner returordningene på grunnlag av detaljert rapportering av hele prosessen, tilføyer hun.

– Ikke godt nok, men det beste vi har

En fullstendig, sirkulær verdikjede for plast, der gjenvunnet plast erstatter ny plast og bidrar til å kutte utslipp av klimagasser, er avfallsbransjens, næringslivets og vår visjon, mener Kari-Lill Ljøstad.

– Der er vi ikke i dag. Det er likevel viktig at forbrukere fortsetter å sortere plasten. Selv om dagens system ikke er godt nok, er det det beste vi har, og selvsagt mye bedre enn om all plast ble brent og dermed kun brukt én gang, fremhever kommunikasjonssjefen.

2030-visjonen: Kun plast som kan gjenbrukes?

Hun peker på en del grep som blant annet Grønt Punkt Norge har tatt for å få opp gjenvinningsgraden av husholdningsplast.

– I det såkalte Veikartet, som vi har vært med å utvikle sammen med store deler av norsk næringsliv og fagmiljøene innen plast og avfall, beskriver vi både de store problemstillingene som sektoren står overfor, løsninger og altså visjoner om at all plastemballasje går inn i den sirkulære økonomien, slik at vi innen 2030 kun bruker plastemballasje som er mulig å gjenvinne.

Veikartet ble for første gang presentert under Arendalsuka i august og overlevert Klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

I dialog om emballasje-design

– Grønt Punkt Norge har 6.600 medlemsbedrifter. Med disse har vi løpende dialog om forbedringer for å designe emballasjen for materialgjenvinning, understreker Ljøstad.

Mange bedrifter har også «satt seg meget ambisiøse mål gjennom Plastløftet», med tallfestede planer om å bruke resirkulert plast, designe sin plast for materialgjenvinning og kutte bruk av unødvendig plast, sier hun.

Slik ser rapporteringen av husholdningsplasten ut blant medlemmene til Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge rapporterer materialgjenvinningen på plastemballasjen som deres medlemmer setter ut på det norske markedet. Den største lekkasjen i det sirkulære kretsløpet for husholdningsplast oppstår når forbruker ikke sorterer, men lar emballasjen gå i restavfallet.

 

Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!