Et liv stappfullt av kjemikalier og kule, miljøfarlige dingser
Hvor vi enn står og går, omgir vi oss med farlig avfall. Men når et deponi for disse miljøgiftene skal etableres i nabolaget, blir det ramaskrik.
Torbjørn Steensrud fra Stena Recycling skulle fått i oppdrag å reise land og strand rundt med sitt foredrag «Nakne fakta og den fulle sannhet om farlig avfall».
«Kule» dingser overalt
På en både underholdende og meget bevisstgjørende måte illustrerte han at vi utsetter oss selv for veldig mye farlig avfall – hver eneste dag, fra fødselen til vi forlater denne kloden. Gjennom bevisstløse valg, uvitenhet eller tankeløshet.
Og det blir mer og mer av det, i denne dingsglade, batteridrevne tiden vi lever i. Er vi klar over det? Neppe.
Steensrud snakket for egen bransje under konferansen for farlig avfall, men det er nokså sannsynlig at foredraget ville gitt mange aha-opplevelser utenfor «menigheten», i et hvilket som helst annet forum.
Omgitt av kjemikalier
Sivilingeniøren brukte konas fødsel, og hans noe uventede observasjoner mellom hennes rier, som utgangspunkt for å tegne bildet av et menneskeliv omgitt av kjemikalier. Fra fødestua, over barne- og ungdomsrommet til sykehjem og begravelse, eller krematoriet.
I tvil om hva dette handler om? Så les dette: desinfeksjons- og rengjøringsmidler, kanyler og all slags batterier, amalgamfyllinger, kvikksølv, kadmium, kreosot, krom, mikroplast, løsemidler, asbest, klor og parabener, tungmetaller og mikroplast, bly, PCB, klor og parafiner og så videre og så videre og så videre.
Et liv stappfullt av elektronikk
Han tegnet et nokså detaljert bilde av «miljøbombene» som vi omgir oss med. En moderne skole for eksempel er stappfull av elektronikk, og dermed farlig avfall. Gatebildet er fullt av mennesker med all slags «gadgets» som styres av elektronikk, og brannfarlige batterier.
Ingen vil ha farlig avfall i nabolaget. Å prøve å etablere et slikt anlegg, er som å seile i motvind, motstrøms.
torbjørn steensrud, produktsjef farlig avfall hos stena recycling
Sminke, bilvask og høreapparater
Og hva med jentene når de sminker seg? Vet vi hva sminken inneholder? Og hva betyr én bilvask i måneden for miljøet? Har vi tenkt over hvor mange eldre som bruker høreapparater, og at de trenger flere medisiner med økende alder, spurte Steensrud.
– Hvilke stoffer finnes i et telt, og har vi noen gang lurt på hvorfor sitteunderlaget vårt holder seg så fint og mykt etter så mange år? Ikke for å snakke om alle garasjene i landet som er stappfulle av farlige reststoffer.
Han kunne fortsatt med lignende eksempler i det uendelige.
Kilevink til produsenter og forbrukere
– Vi vet ikke hvilke produkter som vil bli forbudt i morgen, som i dag er tillatt, og som vi må ta oss av, sa produktsjefen for farlig avfall og ga dermed en verbal kilevink til både produsenter og forbrukere.
– Trenger vi flere anlegg for farlig avfall fremover, spurte han retorisk og ga svaret selv:
– Ja, det er jeg ganske sikker på . Men ingen vil ha farlig avfall i nabolaget. Å prøve å etablere et slikt anlegg, er som å seile i motvind, motstrøms.
1,5 millioner tonn farlig avfall
Tallenes tale gir ham rett. I 2017 oppstod det over 1,5 millioner tonn med det som klassifiseres som farlig avfall – i Norge. Det er en økning på hele 90 prosent, siden 2003. Fram til 2030 forventes det en økning av farlig avfall på 29 prosent. Og det virker om et konservativt anslag, tatt den enorme økningen de siste 14 år i betraktning.
Og som en liten digresjon: årets Roskilde-festival endte med 2.000 tonn søppel. Hvor mye farlig avfall som ble sortert fra fest-restene, er ikke kjent, men «vi kan jo gjette oss fram til det», sa Torbjørn Steensrud.
– Dere som roter, og vi som rydder!
Hans oppfordring til sine kolleger og hele avfallsbransjen:
– Vi må bli flinkere til å fortelle folk hva vi driver med. Og si til dem: det er ikke vi som lager farlig avfall. Det er dere som roter, og det er vi som rydder!
