Nyheter
NOAHs anlegg for uorganisk, farlig på Langøya utenfor Holmestrand. Foto: Bård Gudim

Diskusjonen om nasjonalt anlegg for farlig avfall:

Søppelkaos i vente?

Avfall Norge peker på hva som kan skje hvis myndighetene ikke greier å få på plass tilstrekkelig med deponikapasitet for farlig avfall. Det scenariet vil nok ingen oppleve.

I sin høringsuttalelse til rapporten om farlig avfall tegner bransjeorganisasjonen opp lite hyggelige konsekvenser hvis ikke «en kontinuerlig, tilstrekkelig deponikapasitet både før og etter 2024 sikres»:

  • Flyveaske: Uten tilstrekkelig mottakskapasitet for flyveaske må energigjenvinningsanleggene stoppe mottak av avfall i løpet av én til to uker. Dette rammer mottak av uorganisk farlig avfall til destruksjon, men også mottak av ordinært avfall som ikke kan materialgjenvinnes, altså restavfall. En slik stopp vil derfor påvirke avfallsinnsamlingen fra nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av svært kort tid.
  • Tidsaspektet: Bransjens erfaring med stadig økende saksbehandlingstid for både reguleringsplaner og tillatelser tilsier at tiden er svært knapp for å få på plass ett eller flere alternativer til Langøya som er ferdig testet og klare til fullskala drift. Ifølge NOAHs siste tidsanslag vil deres anlegg allerede være fullt sommeren 2024. «Det er derfor av avgjørende betydning at myndighetene kommer til en beslutning snarest mulig», heter det i høringsuttalelsen.
  • Prisutviklingen: For lav deponikapasitet kan drive prisene oppover med blant annet ulovlig avfallshåndtering som resultat.

Motstand i befolkningen – og konsekvensene

Det er som kjent sterk lokal motstand mot etablering av anlegg for farlig avfall hver gang en ny mulig beliggenhet blir nevnt. Avfall Norge mener:

  • Motstanden representerer en betydelig belastning både økonomisk og organisatorisk for de involverte partene. Dette gjelder både for kommunen som reguleringsmyndighet, direktoratet som konsesjonsmyndighet og for konsesjonssøker.
  • Motstanden forsinker etableringsprosessene både for deponier og for nye behandlingsanlegg for farlig avfall.
  • Uten at myndighetene inntar en aktiv rolle som motvirker omdømmebelastningen i slike saker, er det ikke gitt at private aktører finner det interessant å investere i nye løsninger og anlegg for farlig avfall.
  • Ekspertutvalgets anbefaling om å vurdere lokale kompensasjonsløsninger bør utredes nærmere.
Motstanden mot etablering av anlegg for farlig avfall representerer en betydelig belastning både økonomisk og organisatorisk for de involverte partene, skriver Cecilie Lind, næringspolitisk direktør i Avfall Norge. Foto: Avfall Norge

Må vente mer farlig avfall

Ekspertgruppen skriver i rapporten sin at det kan ventes mindre farlig avfall i tiden framover. Avfall Norge mener derimot at økende mengder farlig avfall må legges til grunn når det pekes på fremtidige løsninger.

Årsakene er blant annet økt avfallsproduksjon, økt industriproduksjon (med mer farlig avfall som konsekvens), at flere kjemikalier klassifiseres som farlige og at utfasingen farlig avfall tar tid fordi dagens produkter vil være i omløp i lang tid framover.

Hva hvis de ikke rekker det?

Dersom det virkelig skulle bli så ille at myndighetene ikke greier å få på plass et nytt nasjonalt behandlingsanlegg for farlig avfall tidsnok, må det tys til beredskapsløsninger. Bransjeaktørenes to møter med statsrådene Torbjørn Røe Isaksen og Ola Elvestuen handlet blant annet om det.

I dette tilfellet må føringene avklares snarest mulig, mener Avfall Norge:

  • Myndighetenes holdning til økt eksport og redusert import som virkemiddel i en beredskapssituasjon må klargjøres.
  • Dersom det oppstår behov for økt eksport av blant annet flyveaske, trenger aktørene tid til å finne alternative løsninger, kvalitetssikre disse, få på plass eksporttillatelser, etablere logistikkløsninger og foreta prisjusteringer.
  • For restavfall til energigjenvinning kreves det alternativer med betydelig kapasitet som det vil ta tid å etablere.
  • Myndighetenes holdning til hvilke dispensasjoner det er aktuelt å innvilge bl.a. mht. mellomlagring må klargjøres.

Samdrift i Dalen gruve likevel?

Heller ikke Avfall Norge kommer med konkrete forslag om hvor et eventuelt nasjonalt anlegg for farlig anlegg bør ligge, men kommenterer diskusjonen om samdrift i Dalen gruve på Brevik som eies av Norcem/HeidelbergCement. Den foreslåtte samdriften består i å bruke gruven til både uttak av kalk og lagring av ferdigbehandlet farlig avfall.

Organisasjonen «vurderer det nylige forslaget om en tredjeparts ekspertvurdering av dette spørsmålet (Norsk Industri, red. anm.) som en fornuftig vei videre for å kunne fatte en faglig fundert beslutning som også står seg overfor befolkningen», skriver Cecilie Lind, næringspolitisk direktør i Avfall Norge.

Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av Avfall+ kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill Avfall+ nå!

Nyhetsbrev
Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!