Bransjestemmer
Svein Kamfjord, direktør Samfunnsbedrfitene Avfall og ressurs. Foto: Jill Johannessen, Samfunnsbedriftene.

Innovasjon skjer i kommunale avfallsselskaper

Det er de kommunale avfallsselskapene som drar lasset i utviklingen av innovative løsninger for avfall fra husholdninger og næringsliv.

De kommunale avfallsselskapene drives etter selvkost, noe som betyr at kommunens gebyrer ikke kan overstige hva det koster å levere tjenesten. Likevel har de siste 20 årene vist at de kommunale avfallsselskapene er de som ligger frempå med tanke på innovativ håndtering av avfall fra husholdninger og næringsliv.

Kommunale aktører har levert

Nedgravde avfallsløsninger er et godt eksempel. Det ble dratt i gang av det kommunale selskapet BIR og Monica Mæland, som den gang var byråd i Bergen. Nå kommer folk fra hele verden for å lære om Bossug, som de kaller det.

Eller hva med det offentlige samarbeidet der over 50 kommuner gikk sammen om byggingen av Ecopro for å realisere den mest moderne avfallsbehandlingen i verden innen matavfall og slam i 2008. Her kommer også fortsatt folk fra alle verdensdeler for og se på anlegg og teknologi.

Et annet eksempel er det interkommunale selskapet Romerike avfallsforedling (ROAF). De var blant de første i Europa til å ta i bruk avansert sorteringsteknologi for plast. Senere har IVAR, et annet interkommunalt selskap, fulgt opp med produksjon av plastpellets. Flere steder i landet planlegges eller utvikles sirkulære løsninger der IKS’er står bak som pådrivere.

Vi kan også nevne Den Magiske Fabrikken i Tønsberg, hvor de kommunalt eide selskapene Lindum og Avfallsselskapet i Vestfold (VESAR) har sørget for at avfall blir til miljøvennlig biogass. Og vi kan nevne moderne teknologi som sørger for forbrenning til fjernvarme.

Krever store investeringer

Fellesnevneren er at kommunale selskaper står for innovasjonen, mens de private aktørene så langt har stått for kritikken. Det finnes naturligvis eksempler på privat innovasjon, og det skal selvsagt applauderes. Men ofte skjer det etter at kommunale aktører har satt innovasjon som kriterium i offentlige anbud.

Investeringer i infrastruktur og innovative løsninger kan være svært kapitalintensive. Det gjør investeringene mindre interessante for private bedrifter med eiere som krever høy årlig avkastning. Selv om private aktører står fritt til å gjøre slike investeringer, har de glimret med sitt fravær – selv om Innovasjon Norge og andre står klare med støtte.

Med selvkost har de kommunale selskapene en garantert kontantstrøm som grunnlag for nødvendige investeringer, men dette gir ikke rom for store innovasjonsprosjekter som er nødvendige for å møte myndighetenes økende krav til materialgjenvinning.

Må endre regler

Den virkelige utfordringen er at kommunale selskaper ikke har tilgang til støtteordninger for innovasjon. Disse ordningene er forbeholdt private aktører, som til nå har vist manglende vilje til investeringer.
Dersom vi skal trekke i samme retning mot en sirkulær økonomi, må alle gode krefter få delta på lik linje. Selskapenes eierskap bør ikke være et kriterium for støtte – det er viktigere å se på vilje og evne til innovasjon som kommer innbyggere og lokalsamfunn til gode.

I EU jobbes det med en plan for endring av reglene for offentlig støtte. Det mener de skal bidra til å realisere «Green Deal», hvor avfallshåndtering spiller en sentral rolle. Slik bør vi tenke i Norge også.
Hvis selskaper som til vanlig finansieres via selvkost får tilgang til innovasjonsmidler, vil det gi rom for bedre og mer effektive offentlige tjenester som kan bidra på veien mot nullutslippssamfunnet.

Bonusen er at pengene som brukes går til å utvikle tjenesten, og ikke fortjenesten.

Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av Avfall+ kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill Avfall+ nå!

Nyhetsbrev
Kommersielle partnere

Logg inn på Avfallsbransjen.no


Ikke medlem ennå? Bli med nå!