Nå bør alle snakke sammen – sammen!
Det finnes neppe noe marked som har så mange møteplasser og foreninger som avfallsmarkedet. Det finnes en møteplass og en forening for de fleste. Uansett hvor i avfallshierarkiet en bedrift befinner seg, finnes det en forening med tilhørende konferanser og møter. Lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Likevel er det tydeligvis behov for flere der «noen kan snakke sammen» med likesinnede, skal vi tro Avfall Norges utredninger om «lukket møteplass for toppledere».
Det er utvilsomt bra at flest mulig snakker sammen, men det finnes en rekke fallgruber om man trår feil. Siden et «topplederforum» er etterlyst betyr det at «noen vil snakke sammen» på en måte som ikke de kan i åpne fora der «mange eller alle kan delta». Hva Konkurransetilsynet mener om lukkede forum for beslutningstagere og etterspørrere i marked som omsetter for mer enn 10 milliarder kroner i året vil avhenge av hva «noen snakker om».
Hvis temaene er forretningssensitive, er man kjapt ute på tynn is. Hvis temaene som skal belyses ikke er det, snakker vi om en kaffeklubb. Og da kan man vel like gjerne melde seg inn i Lions eller Rotary – eller Frimurerne om man vil ha litt seremonier på kjøpet?
Vi våger påstanden at behovet i avfallsmarkedet heller er mer åpenhet, transparente dialoger og flere debatter enn lukkede forum for toppledere. Det toppledere snakker om i et marked som er så styrt av regelverk for anskaffelser og anbud, bør skje i all offentlighet.
Hvis de kommunale selskapene ønsker å prate sammen, har de Samfunnsbedriftene. De private selskapene har Norsk Industri og MEF. Hvis toppene i begge typer virksomhet skal snakke sammen, bør dialogen heller skje i det offentlige rom. Dagens Avfall Norge gir mange slike muligheter. Da slipper man mistanker og eventuelt beskyldninger for kokkeli-monke og ligger milevis unna Konkurransetilsynets oppmerksomhet.
For det beste er vel at alle snakker sammen – sammen?