Leder
Vil Jonas Gahr Støre klare å sette opp giret for klimagasskutt og grønn innovasjon? Foto: Arbeiderpartiet

Var det egentlig et klimavalg?

Mange spørsmål må besvares før en kan stemple Stortingsvalget som et klimavalg.

Stortingsvalget 2021 vil for mange bli nedskrevet i historien som et klimavalg. Selv om MDG ble liggende et tiendedels prosentpoeng under sperregrensen, fikk både de grønne og samtlige av de andre partiene med en sterk klimaprofil en større oppslutning i befolkningen enn under valget i 2017.

Det lå kanskje an til at Sv ville overta fakkelen til Venstre i Klima- og miljødepartementet, men:

– Det er med stor skuffelse at vi må erkjenne at det etter SVs syn ikke er politisk grunnlag for å danne rødgrønn regjering, meddelte SV-leder Audun Lysbakken da partiet forlot sonderingene på Hurdalsjøen hotell denne uken.

For mange kom kanskje ikke dette som en bombe; de politiske forskjellene er store mellom de rødgrønne. Ifølge Lysbakken var ikke Ap og Sp villige til å gi nok. For å danne en flertallsregjering måtte de hatt en mye mer kraftfull politikk mot forskjeller og en mer kraftfull klima- og naturpolitikk, sa Lysbakken.

Vil CO2-avgiften vannes ut?

«Må du leve i en interessant tid», blir populært beskrevet som en kinesisk forbannelse (dog det er store uenigheter om hvor dette ordtaket faktisk kommer fra). Kort forklart sikter det til at det er bedre å leve i en tid der det skjer lite, preget av fred og harmoni.

En trenger lite ryggdekning for å hevde at vi lever i det førstnevnte. FNs klimapanels (IPCC) rapport var en uhyggelig påminnelse om at vi har en lang vei å gå for å kurve klimagassutslippene, og ikke minst at det haster.

Den avtroppende regjering har satt i gang flere viktige prosesser for det grønne skiftet i Norge, blant annet klimaplanen, sirkulærstrategien og grønn plattform. Selv om både Ap og Sp har sluttet seg til å oppfylle Paris-avtalens mål og kutte 50-55 prosent av Norges utslipp innen 2030, er det nå større usikkerheter rundt blant annet den generelle CO2-avgiften.

Det var regjeringens hovedgrep i klimaplanen, at den skal økes til 2.000 kroner innen 2030. Både Ap og Sp har varslet en rekke unntak, blant annet på bensin og diesel i distriktene, for diverse industri og at avgiften skal kompenseres andre steder. Dette er noe Rotevatn har kritisert dem flere ganger for; å vanne ut avgiften.

Kan ikke bare holde rett kurs

Vil de rødgrønne i en mindretallsregjering klare å ikke bare fortsette på rett kurs, men sette opp tempoet på klimagasskutt? Hvordan vil det påvirke norges klimapolitikk at alle klimapartiene sitter i opposisjon? Dette er spørsmålene som må besvares før en kan stemple Stortingsvalget som et klimavalg.

Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Avfallsbransjen.no

Forbrenningsavgift – hvem virker den på?

Jan-Egil Korseberg, JEK Utvikling

Vi må stå sammen for å nå ambisiøse miljømål

Grønt Punkt Norge på vegne av Plastretur
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder
Kommersielle partnere