Bransjestemmer
Morten Frøid, Markedsdirektør Norsk Gjenvinning

Ny forbrenningsavgift på avfall

I 2022 møter vi igjen en ny forbrenningsavgift på avfall. Også denne gangen er myndighetenes hensikt å redusere restavfallet og stimulere til økt sortering.

I statsbudsjettet for 2021 kom forslaget mange hadde ventet på: En ny CO2-avgift på avfall. Forslaget ble vedtatt, men aldri innført. I statsbudsjettet for 2022 ble det igjen foreslått, og denne gang også innført med virkning fra 1. januar i år.

Prisøkning på avfall

Konsekvensen blir at prisen per tonn avfall vil øke med 106 kroner. Sverige gjorde tilsvarende i 2020, med en modell der avgiften suksessivt øker de neste tre årene.

Fordi vi jobber i et internasjonalt marked, treffes det norske markedet av begge disse prisøkningene, dessverre. Sverige skal evaluere effekten og vurdere om den leverer på målene. På den måten vil vi få svar på om dette faktisk virker som det skal.

Et nødvendig tiltak for at vi skal nå klimamålene?

For å nå klimamålene støtter vi tiltak som øker materialgjenvinning. Men vi mener også at det er nødvendig å gå på tidligere ledd i verdikjeden. Skal vi komme i mål med å etablere en sirkulær økonomi, må vi se på design av produkter for gjenvinning. Da sikrer vi at varer som produseres holdes i omløp lenger og kan både gjenbrukes og gjenvinnes før det havner som restavfall.

I dag ser vi at flere er opptatt av akkurat det – å designe produkter med et sirkulært livsløp. Men dessverre er vi ikke der ennå, for de fleste produkter designes ikke for gjenvinning.

Mangelfull sortering av avfall er kostbart

Den nye avgiften legges på sluttbehandlingsanlegget og ikke på avfallsbesitter, som har et stort ansvar når det gjelder sortering.

Våre erfaringer viser tre sentrale trinn som reduserer karbonavtrykket ved avfallsbehandling:

  • Redusert produksjon av avfall
  • Økt ombruk av komponenter som tradisjonelt blir kastet
  • Økt materialgjenvinning av komponenter i det endelige avfallet

I trinn 3 er sortering alfa og omega for å sikre kvalitet i materialgjenvinningen. Kan det ikke sorteres, havner det i restavfallet som går til forbrenning.

Dette inkluderer blant annet en stor andel plast. Et elsket og hatet produkt vi er helt avhengige av, men som vi også bør etterstrebe å redusere bruken av drastisk.

Bedre plastgjenvinning

Igjen må vi starte på toppen av verdikjeden og sikre samspill gjennom alle ledd for å finne nye muligheter der vi kan. Plastgjenvinning er helt avhengig av rene avfallsstrømmer, like farger, like typer plast og rene produkter for å kunne materialgjenvinnes.

Det er sjelden det lar seg gjøre, og dermed blir det hva vi kaller energiplast.

Økt nytteverdi av restavfall

Så når vi har tatt høyde for redusert forbruk, økt levetid på produkter, økt ombruk og mer gjenvinning, sitter vi igjen med restavfallet. Og selv om dette er siste stopp for avfallet, skapes det enten fjernvarme eller det går inn som erstatning for fossile brennstoffer til industrien.

Vi håper kundene våre reduserer restavfallsbeholdningen sin, men da er det i hvert fall godt å vite at selv restavfall har en nytteverdi.

Skal vi lykkes med økt sortering, er det viktig at mest mulig skjer i første ledd, ute hos kunden som leverer avfallet til oss. Jeg er enig i og støtter formålet med den nye avgiften. La oss håpe den også blir sett på som et tiltak for bedre sortering og ikke bare oppfattes som et økt skattetrykk.

Relaterte saker
Relaterte artikler fra Small Step Media nettverket
Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse. Om du ikke ser en melding fra oss, sjekk søppelposten (husk å godkjenne avsender).

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Avfallsbransjen.no
Nyheter fra Small Step Media nettverket