– Bør stanse plastforurensning innen 2040

Mandag starter forhandlingene om en global plastavtale.

jens egil heftøy

Over 170 land ble i mars i år enige om å etablere en juridisk bindene avtale om plast. Vedtaket, som er betegnet som en Paris-avtale for plast, ble vedtatt under FNs femte miljøforsamling.

Ble enige om «historisk» plastavtale: – Mest betydningsfulle som har skjedd for miljøet siden Parisavtalen

Historisk avtale

– Takk! Vi skaper historie i dag, og vi burde alle være stolt, sa en tydelig beveget klima- og miljøminister Espen Barth Eide, etter å ha banket hammeren i bordet under FNs femte miljøkonferanse i Nairobi i Kenya, UNEA 5.2.

Vedtaket fra Nairobi skal munne ut i en avtaletekst, som sannsynligvis skal være på plass i løpet av neste år. Mandag innledes første forhandlingsrunde om avtalens innhold i Punta del Este i Uruguay.

– Norge går inn i disse forhandlingene med et mål om å få på plass en så ambisiøs og bred avtale som mulig. Dette er en avtale Norge har jobbet lenge for og som vi mener må bli best mulig til for å beskytte miljø og helse fra plastforurensning. Avtalen bør ta sikte på å stanse plastforurensning innen 2040, og Norge ønsker at avtalen skal utvikles basert på en omfattende tilnærming gjennom hele plastens livsløp, skriver Barth Eide i en epost til Avfallsbransjen.no.

Ola Elvestuen: – Plastavtalen burde se ut som Parisavtalen

Norsk lederskap

Barth Eide er den tredje klima- og miljøministeren fra Norge som er involvert i plastavtalen. Norge ble tildelt presidentskapet til den femte miljøforsamlingen da Ola Elvestuen fra Venstre var statsråd. Frem til møtet i mars i år har det vært utfordrende å få tilslutning til en global avtale. De siste årene har imidlertid stemningen snudd og Barth Eide har store forventninger til de videre forhandlingene om en endelig avtaletekst.

– Når forhandlingene nå starter forventer vi at enkelte land med betydelig plastproduksjon vil arbeide mot tiltak som vil svekke etterspørsel over tid. Land med lavt forbruk av plast, men høy grad av forsøpling langs kysten er spesielt opptatt hvordan avtale vil håndtere eksisterende plastforurensing. Utviklingsland er generelt opptatt av å sikre tilstrekkelig finansiering for å kunne gjennomføre forpliktelser og investeringer i infrastruktur for avfallshåndtering, sier Eide.

Plastproduksjonen tredobles til 2060

Tredobling

Plastavtalen skal, i likhet med Parisavtalen være juridisk bindene. Ambisjonen er å få en verdikjede for plast som er bærekraftig, noe som blant annet innebærer en reduksjon i bruken av plast globalt. Siden 1990 har plastproduksjonen i verden tredoblet seg. Ifølge OECD er det ventet at verdens plastproduksjon vil passere 1,2 milliarder tonn årlig i 2060.

– Produksjon av plast må bli mer bærekraftig, med strengere miljøregler for design og produksjon. Norge mener også at avtalen bør inneholde tiltak som sikrer mer miljøvennlig forbruk av plast, gjennom for eksempel tiltak som kan redusere etterspørsel, sier Eide.

– Umulig å resirkulere vekk alt plastavfallet

Bred avtale

I forkant av møtet i Nairobi i mars var det sterke krefter, blant annet fra oljeindustrien, som kjempet i kulissene for å svekke avtalen. EUs klima-kommisær Virginijus Sinkevicius uttalte til Reuters i februar at en global avtale måtte inneholde tydelige krav om å redusere nyproduksjon av plast fra fossilt materiale.

Barth Eide er dessuten opptatt av at plasten som produseres er så ren som mulig

– Vi må få på plass sirkulære og giftfrie verdikjeder for plast. Det er derfor viktig at avtalen adresserer helse- og miljøfarlige kjemikalier tilsatt plast og plastprodukter. Dette er et tema hvor vi stadig får ny kunnskap, og avtalen må være utformet slik at den kan fange opp ny vitenskapelig innsikt og markedsutvikling, sier Eide