Rask mote må erstattes av lang bruk
Miljø- og klimaproblemene inkludert plast og mikroplast fra klær blir mer og mer tydelig. Senest med rapporter fra EEA, Or Foundation og Changing Markets om klær fra Europa som ender som avfall i land som Ghana og Kenya.
Vi som jobber med klær og bærekraft er dessverre ikke overrasket. Den globale overproduksjonen av klær med Norge på forbrukstoppen, fører til store miljø- og klimaproblemer. Tekstiler «hører ikke hjemme» i de kommunale innsamlingsordningene, og har til nå vært overlatt til veldedige organisasjoner. 97% av alt som samles inn eksporteres til et mettet globalt marked.
Fra avfalls- og gjenvinningsbransjens perspektiv representerer tekstiler en ny utfordring, men også nye muligheter. Allerede fra 2025 kommer det krav til innsamling, forberedelse til ombruk samt materialgjenvinning. Dette kan skape nye virksomheter i Norge eller Norden og bidra til arbeidsplasser og lokal reindustrialisering.
Samtidig har avfallshåndtering av tekstiler store begrensninger og vi kan ikke resirkulere oss ut av det stadig voksende tekstilberget. Tekstiler er laget av alt fra plast og kjemikalier til proteiner og cellulose og består oftest av ulike fiberblandinger.
I dag finnes det ikke teknologi eller industrielle løsninger verken for sortering eller materialgjenvinning av slike blandinger. Og fordi fibrene kun utgjør 12 – 15 prosent av miljøbelastningen i produksjonen, så vil ikke resirkulering løse miljøbelastningene alene. Andre kluter må til. Produksjonen må ned, som betyr at mindre importeres til Norge. Dette vil også sikre at mer gjenbrukes i Norge, og mindre eksporteres til gjenbruk i andre land.
Industrien bærer selv ansvar for å redusere mengden, noe vi hittil har sett lite vilje til å innrømme og arbeide systematisk med.
Industrien har tvert imot gjentatte ganger blitt tatt for grønnvasking og ulovlig markedsføring. Det er derfor viktig å utvikle regulering slik at den tvinges til å redusere sine volumbaserte forretningsmodeller. I EU pågår nå et arbeid for sterkere regulering av tekstiler blant annet gjennom produsentansvar.
Et forslag til en utforming av produsentansvar for tekstiler som nettopp adresserer overproduksjon kommer nå ut av forskningsprosjektet Wasted Textiles.
Prosjektet ledes av forskningsinstituttet SIFO/OsloMet og er finansiert av Norges forskningsråd og Handelens miljøfond. Målet med prosjektet er å kartlegge, forstå og redusere forbruket av syntetiske tekstiler.
Targeted Producer Responsibility, TPR, bruker plukkanalyser som metode for å måle den faktiske levetiden til produktene som en faktor for å beregne et økomodellert miljøgebyr som faktureres produsentene.
En produsent med produkter som returneres eller blir avfall etter kort tid får i dette systemet et høyt gebyr, mens produsenter som har produkter som har levd lenge betaler mindre. Plukkanalyser brukes til å beregne volum på produsent /merkenivå. En slik løsning vil takle uansvarlig produksjon og markedsføring og straffe «fast fashion» som forretningsmodell. I tillegg vil det premiere produsenter som satser på kvalitet, og evner å lage klær kundene blir og forblir glade i gjennom mange år. Dermed vil det også kunne stimulere lokale produsenter i Norge med god forståelse for kundene.
Hvordan skal man fastslå plaggets levetid? Dette må gjøres basert på tilstanden til produktene og kunnskap om trender og kolleksjoner, men det forventes at det vil komme et krav til produksjonsår i EUs kommende reguleringer på tekstilmerking og senere i digitale produktspass, som vil gjøre beregningen langt mer presis og enkel.
TPR vil være et styringseffektivt virkemiddel ved å adressere uansvarlig produksjon og forbedre utnyttelsen av tekstilene. De ekstra miljøavgiftene som tas inn gjennom TPR skal blant annet benyttes til å styrke omstillingen av tekstilindustrien samt utvikle nye sirkulære og mer bærekraftige forretningsmodeller, mer kunnskap, mer reparasjon, mer ombruk, mer gjenvinning. TPR vil også bidra til å styrke lokale tekstilprodusenter som satser på kvalitet og bruk av lokale råstoff. Her har Norge et stort potensial blant annet innen utnyttelse av ull fra norsk sau.
Frans Timmermans, leder for den grønne omstillingen i EU, mener at «fast fashion» må legges på historiens søppelhaug, og la fram en omfattende tekstilstrategi 30. mars i fjor.
Vi har truffet hans team og presentert TPR og forskningen som ligger bak, og har møtt stor interesse.
Kanskje kan Norge være først ut med et produsentansvar som virker i henhold til EUs mål; «Fast fashion» skal gå ut av fashion, og erstattes av gode klær som utnyttes godt og produseres med respekt for naturens tålegrenser. Og når produktene etter et langt liv må avhendes på den ene eller andre måten, så må målet være å behandle disse i henhold til avfallshierarkiet.
