Søpla snakker
Søpla snakker sitt tydelige språk. Det er for mye og mye er langt fra brukt opp – men kan det si noe mer?
Søpla snakker sitt tydelige språk. Det er for mye og mye er langt fra brukt opp – men kan det si noe mer? Med et webinar 23. oktober hvor flere nye rapporter presenteres, tar vi et dypdykk ned i tekstilavfallet. Målet vårt er et samfunn med mindre avfall og større mulighet for dyr og mennesker å leve lykkelig «i alle sine dager».
For å nå miljømålene, inkludert klima, må regulering til. Vi kan ikke lenger produsere mer klær, ting eller mat enn det vi spiser og bruker opp. God regulering er ikke lett, og særlig ikke for klær hvor det har vært «fri flyt» siden 1980-tallet med eksplosjon i ressursbruk og et tilsvarende fall i kunnskap. Vi vet for lite om hva og hvor mye som importeres og eksporteres, eller om enkelte produkter har lavere miljøbelastning enn andre – og i tilfelle hvilke. Men én ting vet vi; vi har nok av lett brukte klær som ingen vil ha. Kan disse brukes til å få kunnskap og utvikle god regulering?
Dypdykk i søpla
Analyser av avfall er ingen ny ting. Plukkanalyser har vært viktige i arbeidet med å redusere matsvinn og tiltak for å få opp gjenvinningsgrad for flere «fraksjoner» som det kalles i avfallsbransjen. Interessen for analyser av tekstilavfall er derimot av nyere dato og har kommet som et resultat av EUs ambisiøse miljøstrategi på ulike produktområder hvor tekstiler er en av de sju prioriterte.
Analysene som er gjort i Frankrike og flere EU land er gjort for å skaffe kunnskap om hva avfallet består av og hva de kan brukes til. På webinaret 23. oktober arrangert av Avfall Norge og SIFOs Wasted Textiles, skal tilsvarende tall legges frem fra en rykende fersk rapport utført av MEPEX og SIFO. Hvor mye av tekstilene er syntetiske og kan de brukes igjen? Et enda viktigere spørsmål vil også diskuteres; kan vi bruke tekstilavfallet for å utvikle regulering som får ned mengden tekstiler som kastes før de er brukt opp?
Elefanten i rommet
I arbeidet med regulering av tekstiler er det stor enighet om at dette er en næring som forurenser mye og der reduksjon i miljøbelastninger ikke behøver å gå ut over målet med klær; å kle befolkningen til alle livets store og små begivenheter og daglige liv i alt slags vær. EU traff spikeren på hodet i tekstilstrategien i fjor med visjonen om at rask mote skal gå av moten, men problemet er bare det at dette som mye annet, er lettere sagt enn gjort.
Ser vi på de konkrete forslag til politiske virkemidler som EU jobber med, f.eks. forslaget til et harmonisert produsentansvar hvor et miljøgebyret i snitt skal være 12 cent (litt over 1 krone), miljøstrategier fra næringen selv, er det få, om noen, som kommer med forslag som rammer fast fashions mest sentrale kjennetegn; store volumer, lav pris og raske endringer. Som den nye rapporten med det klingende navnet The Plastic Elephant viser; Ingen tør å snakke om elefanten i rommet.
De virkemidlene det jobbes med styrker dessverre de store aktørene, favoriserer plast og unnlater å diskutere det vesentligste: Hvordan skal mengdene (vi ikke behøver) gå ned? I stedet er det vage antagelser om sammenhengen mellom bedre produkter (som ingen er i stand til å definere) og volum. Denne rapporten blir også presentert på webinaret som en bakgrunn for hvorfor det er nødvendig å tenke nytt rundt regulering og avfall.
Avfallspyramiden
Alle som vet noe om avfall slutter seg i samlet tropp om den såkalte avfallspyramiden. Denne er sågar en del av lovverket for avfall i dag, men i praksis viser det seg her som i andre felt av samfunnet, at forebygging, selv om det er det viktigste, nedprioriteres til fordel for der det er minst å hente miljømessig (resirkulering). Vi ønsker å snu på denne flisa og se om ikke avfallet selv kan være en ressurs – ikke for å lage nye og mer av det vi allerede har for mye av fra før (klær og tekstiler) – men for å utvikle kunnskap om hva som ikke har vært bruk og derfor aldri skulle ha vært produsert.
