Bransjestemmer
Toralf Igesund er seniorkonsulent i Norwaste. Foto: Ludvig Gundersen

På tide å gi kundene en gulrot?

For å få til økt utsortering må hosholdningene endre adferd. Det kan ligne litt på å slanke seg eller slutte å røyke, skriver seniorkonsulent Toralf Igesund.

Norske kommuner og avfallsselskap har fått en stor utfordring, i løpet av få år skal husholdningene bli betydelig flinkere til å sortere avfallet sitt, Norge må oppnå 50% innen 2020 og hele 65% innen 2035, i tillegg til konkrete krav til andel utsortering av ulike materialer som mat, plast, papp, metall og glass. Kravene er forskriftsfestet og kommunen er ansvarlig for at målene nås.

Kommuner og avfallsselskaper er nå i full gang med å legge til rette for flere avfallsstrømmer med nye beholdere og biler. Men aller viktigst for å få økt utsortering er det at husholdningene endrer adferd. Det kan ligne litt på å slanke seg, eller slutte å røyke. Det er en veldig stor utfordring å få alle husholdninger til å endre adferd raskt.

Helt siden vi begynte med kildesortering, har kommuner arbeidet med holdningsendring og atferdsendring.

«Sett ut en ny dunk, så kjører vi en informasjonskampanje og så tar vi det derfra».

De ivrigste begynner med en gang, så følger naboene på etterhvert. Erfaringer viser at dette fungerer, men veksten i utsortering går svært langsomt, og flater ut tidlig. Analyser av restavfallet i norske kommuner viser at de fleste kommuner nå må sortere ut mer glass/metall, papir, plast og matavfall selv om dette er tjenester som har vært på plass i 20-30 år.

Kommunene er i full gang med å se på bedre tilrettelegging, hvordan gi alle kundene et godt tjenestetilbud, til lavest mulig kostnad?

Hvordan gi kunder i borettslag/sameier med felles renovasjonsløsninger like gode tjenester som eneboliger og hvordan etablere gode løsninger i tett, bymessig bebyggelse. Hvordan finne beste balanse mellom henteløsning ved bolig og bringeløsning med noe gangavstand i forstad og bymessig bebyggelse.

Det bygges ut nedgravde løsninger og rørbaserte sugeløsninger som tar mindre areal enn individuelle beholdere. I tillegg til dette ser mange regioner på muligheten for å bygge sentrale ettersorteringsanlegg for restavfall. Mange er kommet til at utsorteringskravet for plastemballasje ikke kan nås uten slike anlegg.

Likevel, med alle disse investeringene som nå pågår – er det noen som tror at dette faktisk vil endre husholdningenes atferd – slik at de ambisiøse utsorteringskravene nås?

I tillegg til god tilrettelegging og god kommunikasjon, så vet vi at kommunene kan påvirke sine innbyggere med dulting og med økonomiske incentiver. Få kommuner i Norge har innført renovasjonsgebyr med økonomiske incentiv (PAYT). Det har også vært lite forskning på hvordan økonomiske incentiver og dulting fungerer for å endre adferd.

Et av Norges beste miljøer på atferdsforskning, FAIR ved NHH har sammen med BIR gjennomført forskningsprosjektet «Miljølaboratoriet: Ny teknologi og adferdsøkonomi for økt resirkulering», over 4 år.

Prosjektet er støttet av Forskningsrådet.

Konklusjonene kan oppsummeres kort:

Økonomiske incentiver – et renovasjonsgebyr som belønner lite restavfall, gir betydelig og varig økt utsortering av avfall til gjenvinning.
Dulting – ved bruk av ulike påminnelser om å «gjenvinne på grunn av miljøhensyn», «fordi andre gjør det» eller «fordi det er et krav» har også en effekt, men på en annen måte. Dulting har ingen målbar effekt på utsortering, men gir positivt utslag på kundetilfredshet.

Det er altså vitenskapelig dokumentert at belønningsgebyr gir betydelig økt utsortering, noe en lenge har kunnet observere i de landene som har høyest utsortering i Europa: Tyskland, Nederland, Flandern, Nord-Italia.

Økonomisk belønning gjennom gebyrsystemet krever kunde-ID og måling av mengde levert (volum eller vekt). De fleste løser dette med RFID-brikker på avfallsspann og brikker ved åpning av avfallsbeholder/ avfallssug. Noen fordeler med belønningsgebyr er at alle gratispassasjerer fanges opp.

Mange vil finne rundt 3% og deres gebyrer vil være med og betale ned systemet. Innsamlede data er også verdifulle når videre kommunikasjon og tjenester skal utvikles. Informasjon om tømming av beholdere registreres i sann tid og vil kunne gi bedre kundedialog og rimeligere renovasjon over tid. For mange selskap vil innføring av belønningsgebyr være starten på en nødvendig digitaliseringsreise.

Målene er gitt, tiden er knapp, nå må hele verktøykassen tas i bruk, også gebyret!

Bemannet kameraovervåkning

Onsite Security Solutions AS

Avfallsbeholder i plast 1000L med lokk-i-lokk

Alles Miljø AS

Helt nedgravde bunntømt

Alles Miljø AS

Avfallskomprimatorer / Komprimatorer

EnviroPac AS

Slik leverer du båten

Viking Gjenvinning AS

Tracerco PED+ dosimeter

Holger Hartmann As
Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Avfallsbransjen.no

Målet med gebyrdifferensiering

Marianne Haugland, Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs

På tide å gi kundene en gulrot?

Toralf Igesund, Norwaste
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.