Kan kutte 95% av CO2-utslippene i norsk industri

Oslo-politikerne har nå gått sammen om en ny milliardplan for å bygge et karbonfangstanlegg på Klemetsrud, noe som er et viktig skritt i riktig retning. Men potensialet for å redusere Norges klimagassutslipp strekker seg langt utover dette.

Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge

I Norge slipper anlegg i prosessindustrien, treforedlingsindustrien og avfallsforbrenning ut over 11 millioner tonn CO2 årlig. Disse sektorene står alene for hele 27 prosent av landets samlede CO2-utslipp. Hvis vi satser på karbonfangst og -lagring (CCS), kan vi redusere utslippene med opp til 95 prosent.

Samfunnsøkonomisk analyse har på vegne av Standard Norge gjort en analyse som viser at disse anleggene til sammen slipper ut 11,3 millioner tonn CO2 i året – nesten like mye som Norges olje- og gassindustri, som i 2022 sto for 12 millioner tonn. Til sammenligning slipper veitrafikken ut omtrent ni millioner tonn. Det er åpenbart at potensialet for utslippskutt i industrien er enormt.

Kan redusere en fjerdedel av Norges CO2-utslipp

Analysen omfatter 42 industrianlegg og avfallsforbrenningsanlegg, som alle har mulighet til å innføre CCS. Dersom samtlige anlegg klarer å fange 95 prosent av sine utslipp, vil det totale utslippet fra disse anleggene reduseres til 500.000 tonn CO2. Dette vil tilsvare en reduksjon på 22 prosent av Norges totale klimagassutslipp, som vil være et solid steg i retning av å nå våre klimamål.

Norge og verden er helt avhengige av karbonfangst og lagring for å lykkes med å nå klimamålene. Mange norske CO2-intensive virksomheter kan sette i gang med karbonfangst. Dersom norsk industri har sterk gjennomføringsevne- og vilje, vil dette kunne dekke halvparten av utslippskuttene Norge har forpliktet seg til innen 2030.

10 milliarder i besparelser

Virksomheter som betaler CO2-avgift eller er del av kvotepliktig sektor, vil kunne oppleve betydelige kostnadsreduksjoner ved å implementere teknologien. Analysen viser at hvis alle anleggene klarer å redusere utslippene sine med 95 prosent, kan de spare mellom 7,5 og 10 milliarder kroner i året på reduserte avgifter og kvotekostnader.

For å utløse dette potensialet er det imidlertid nødvendig med virkemidler som gjør det mer attraktivt for industrien å investere i CCS. Det blir spennende å se om regjeringen prioriterer det i dette, og i kommende statsbudsjetter.

Standarder avgjørende for suksess

Utvikling og bruk av standarder vil være helt avgjørende for å sikre at CCS-teknologi kan implementeres effektivt og i stor skala. Standarder vil bidra til at anlegg kan bygges på en mer kostnadseffektiv måte og med større forutsigbarhet, noe som reduserer risikoen for uforutsette kostnader. Dette vil også gi industrien trygghet for at de velger riktig teknologi, slik at omstillingen går raskere og blir kostnadseffektiv.

Uten standarder og en rask omstilling til karbonfangst og lagring, kan vi ikke nå klimamålene. Det er derfor viktig at dette arbeidet pågår med full styrke.

Norge er i front

Norge er en verdensledende aktør i utviklingen av standarder for CCS, og har en unik mulighet til å påvirke hvordan utfordringene kan løses. Standardene utvikles i samarbeid med ISO, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, og involverer eksperter fra 25 land. Til nå er det utviklet 13 internasjonale standarder innen CO2-fangst, transport og lagring, og flere er under utvikling.

Nødvendige insentiver

Analysen, som ble utført i februar 2024, viser at potensialet for karbonfangst i norsk industri er enormt. For at dette skal bli en realitet, kreves det et sterkt politisk engasjement, økonomiske insentiver og utvikling av internasjonalt anerkjente standarder som sikrer at teknologiutviklingen går i riktig retning. Det er nå opp til både politikere og næringsliv å sikre at vi griper denne muligheten til å lede an i kampen mot klimakrisen.