Jeg har visst havnet på feil klode
Det er så underligt på Arendalsuka
«Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem».
Drøyt 130 år etter at Sigbjørn Obstfelder skrev sitt mesterverk er det vanskelig å spore politisk engasjementet for kloden her i Arendal. Noen få uker før et nytt Storting tar fatt på den avgjørende perioden for å nå 2030-målene. Det som ikke er gjort før valget i 2029 blir ikke gjort før vi river av det siste kalenderbladet.
«For Arbeiderpartiet er klima og natur rammen rundt all politikk vi skal gjennomføre», skrev Jonas Gahr Støre i en kronikk i Dagens Næringsliv rett før valget i 2021.
I bakspeilet er det vanskelig å få øye på rammeverket han snakket så varmt om.
To år senere, etter lokalvalget, ble «Thunberg-generasjonen» erklært død. Klima og miljøengasjementet i Arendal er ikke bare er dødt. Det er gravlagt på umerket sted.
I løpet av den siste stortingsperioden har Norge kuttet rundt 3,9 millioner tonn i sine klimagassutslipp. Etter Parisavtalen har vi forpliktet oss til å slippe ut 23,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Vi er godt over 20 millioner tonn unna. Og klokka tikker. Men det bærer ikke Arendalsuka preg av.
Det virker ikke som verken regjering eller opposisjon har noen bråhast. Klima- og miljø har falt helt ut av det politiske sakskartet og ingen ser ut til å plukke det opp.
Arendalsuka kan riktignok skilte med over 300 programposter under temabetegnelsen «Klima/miljø». Men det foregår stort sett i et politisk vakum. I beste fall sendes lokallagsledere og komitemedlemmer man ikke engang visste eksisterte.
Ingen av partilederne deltar i år i debatter eller arrangementer under temaet «Klima/miljø». Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er unnskyldt. Han sitter i Geneve for å redde stumpene av en plastavtale.
Men hvor er resten?
Selv ikke MDG-leder Arild Hermstad tar seg tid til å diskutere klima og miljø under årets Arendalsuke. Høyre? Frp? Miljøpartiene Venstre og SV?
Inntrykket bekreftes av de ulike arrangørene. Nær samtlige kan fortelle at de virkelig har forsøkt å få politikerne i tale, uten hell.
De har visst viktigere ting å ta seg til.
«Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem»
I alle fall så lenge det varer.
