Det er på tide å kaste silkehanskene

I Luleå har renovasjonsselskapet Lumire gjort det norsk avfalls- og gjenvinningsbransje sjelden tør: De peker tydelig på problemet – og på hvem som skaper det.

leder

«Er du pyroman eller?»

Det er spørsmålet som møter innbyggerne i Luleå i disse dager.

Midt under den årlige kjøpefesten «Black Week» har byens renovasjonsselskap Lumire dratt til med en tydelig og direkte informasjonskampanje. Hensikten er å få innbyggerne til å forstå hvor mye avfall som sendes til forbrenning, helt unødvendig.

Svenskene er ikke noe bedre enn oss til å kildesortere.

Over halvparten av restavfallet kunne vært materialgjenvunnet. Plast, matavfall, papir og metall. Hadde innbyggerne gjort jobben sin ville materialgjenvinningen gått opp, utslipp og renovasjonsgebyrer ned.

Det mest interessante i kampanjen er ikke tallene, men tonen: Dette er slutten på koseprat. Dette er en bransje som sier fra.

Det er på høy tid å skjerpe tonen på denne siden av grensen også.

Avfalls- og gjenvinningssektoren forventes å levere høyere materialgjenvinning, mer utslippskutt og bedre klimanytte – samtidig som rammevilkårene henger etter. Likevel møter bransjen ofte politikere og myndigheter med en nesten unnskyldende forsiktighet. Bransjen står alt for ofte med lua å hånda, glade for at de aller nødigst får slippe til i treminuttershøringer på Løvebakken.

Resultatet er et statsbudsjett nesten klinisk fritt for tiltak innenfor avfall-, sirkulærøkonomi og gjenvinning. I årevis har bransjen talt til døve politiske ører. Og innbyggerne er ikke så interessert de heller.

Lumires kampanje viser ikke bare hvordan det kan snakke tydeligere til innbyggerne. Den viser hvordan det bør snakkes til politikerne. For det er et faktum som sjelden sies høyt: Avfallsbransjen skaper ikke avfallet. Det gjør  innbyggerne. Og politikerne gjennom de rammevilkårene de vedtar.

Hvis avfalls- og gjenvinningsbransjen skal levere på klima, sirkularitet, forsyningssikkerhet og beredskap, må den våge å si fra når rammevilkårene ikke henger på greip. For befolkningen er en gjeng pyromaner og politikerne varmer seg på bålet.