Produsentansvar, dekning av nødvendige kostnader og cherrypicking
Håper ikke Miljødirektoratet toer sine hender, skriver Stig Ervik.
Jeg ønsker å komme med noen presiseringer til Svein Kamfjords uttalelser om produsentansvar, kostnadsdekning og temaet «cherrypicking». Etter min vurdering gir ikke Kamfjords beskrivelse et helt dekkende bilde av situasjonen for aktørene, og jeg vil derfor gjerne nyansere bildet litt basert på historikken og våre erfaringer.
Først noen fakta om cherrypicking – Historien forteller at ultimo mai 2020 avsluttet Plastretur/Grønt Punkt avtaler med Oslo og flere andre kommuner fordi innsamling av husholdningsplast ble vurdert som for kostbart (lav miljønytte). Norsirk overtok disse kommunene og ansvaret for innsamlingen og behandlingen av plasten, noe våre årlige rapporter til MDIR bekrefter.
En annen del av cherrypicking er det som MDIR har svart her i Avfallsbransjen, Norsirk med en markedsandel på 10 til 12%, henter sitt volum spredt rundt i alle regioner, ikke alle kommuner, men til et volum som tilsvarer sin respektive markedsandel. Dette kan også leses av produsentansvarsselskapenes rapportering til MDIR pr 1. mars hvert pr.
Miljødirektoratet: «Holder med tilstrekkelig geografisk spredning»
Når det gjelder endringene i Avfallsforskriften kap 6 og 7 fra 1.juli d.å. og forhandlingene med kommunene, så er det ulike beregningsmodeller for kostnadsdekning. Det er forskjeller mellom de nødvendige kostnadene produsentansvarsselskapene skal dekke, og de faktiske, kommunale utgiftene som kreves dekt.
Miljødirektoratets veileder, som var ment å øke klarheten, har i stedet skapt større usikkerhet mellom aktørene her er Kamfjord og jeg enige. Derfor kreves det mye av produsentansvarsselskapene og kommunene for å komme frem til en modell som hensyntar regelverket, veileder og partenes tolkninger. Dette er krevende, men løsbart er min inngang til de ulike forhandlingene.
Det finnes ikke en godt utarbeidet og forutsigbar beregningsmodell, slik vi så ifbm tilsvarende endringer i Sverige og Danmark. Derfor må vi selvsagt forholde oss til de endringen i forskriften med veileder som KLD og MDIR har innført fra 1. juli. Hvis partene er konstruktive og løsningsorienterte, mener jeg avstanden er mindre enn det Kamfjords innlegg gir inntrykk av.
Kommunene melder om at nødvendige kostnader ikke blir dekket tilstrekkelig i de pågående forhandlingene, og de etterlyser større åpenhet rundt beregningsmetodene. Norsirk har valgt en transparent modell og kan informere om at vi har gjort betydelige fremskritt i dialogen med flere kommuner. Vi vil også understreke viktigheten av likebehandling av produsentansvarsselskapene for å forhindre «cherrypicking».
Jeg håper MDIR og KLD er enige i at innsamlingskostnadene for kommunene er de samme, uavhengig av hvilket produsentansvarsselskap kommunene leverer til, slik det er i de andre nordiske land.
Nå som det er åpnet for individuelle forhandlinger, er det viktig at regelverket sørger for at produsenter eller produsentansvarsselskaper ikke risikerer å bli ekskludert fra kommunal innsamling. Det er mange spørsmål som åpenbarer seg; Sikrer dagens regler dette? – eller kan én aktør forhandle seg til alt emballasjeavfall og dermed presse konkurrenten(e) ut av markedet? – må vi derfor betale mer enn nødvendige innsamlingskostander for emballasje avfallet?
Jeg tror kommunene ser problemstillingen. – og håper ikke MDIR toer sine hender hvis så skulle skje.
Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn
Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!