
Når regelverket bremser sirkulærøkonomien
Ombruk trenger mer enn gode intensjoner, skriver Joakim Gulliksen i Samfunnsbedriftene.
Ombruk spiller en sentral rolle i overgangen til en sirkulær økonomi, og Norge har en ambisjon om å bli bedre på ombruk. Skal vi lykkes, trengs det mer enn gode intensjoner – vi trenger også et regelverk som legger til rette for det.
Den forrige stortingsmeldingen på avfallsområdet slo fast at myndighetenes hovedrolle er «å sørge for hensiktsmessige reguleringer som skal bidra til å oppfylle avfallshierarkiet på en samfunnsøkonomisk effektiv måte og korrigere for ulike former for markedssvikt».
I Stortingets oppfølging av meldingen ble det også vedtatt at kommunale avfallsselskaper skal legge til rette for ombruk. Å bidra til mer ombruk er også en del av hovedmålet i regjeringens samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi.
Det skorter altså ikke på verken intensjon eller ambisjon. Men hva med regelverket? Bidrar det faktisk til å flytte brukbare materialer oppover i avfallshierarkiet – fra restavfall til ombruk – på en hensiktsmessig måte?
Et bruktmarked som ikke fungerer
Den kommunale avfallsbransjen heier på og støtter opp under deling og ombruk fra en rekke aktører – offentlige og private, samt fra privatpersoner.
Nettopp derfor står vi sammen med ombruksaktører og miljøbevegelsen bak krav om nullsats eller redusert merverdiavgift på bruktsalg. I fellesskap har vi også bedt regjeringen om en støttepakke for å redde tekstil-ombruksbransjen mens vi venter på at sirkulærøkonomiske tiltak skal vedtas, tre i kraft og virke.
Dette har Samfunnsbedriftene gjort fordi den kommunale avfallsbransjen er avhengig av velfungerende og stabile verdikjeder for brukbare varer som innbyggerne leverer på gjenvinningsstasjonen. Der er vi ikke i dag. Og skal vi komme dit, kreves det mer.
Bruktmarkedet er fortsatt umodent, fragmentert og ofte ikke-eksisterende.
Kommunene kan være fødselshjelper
Her kan kommunen fungere som en midlertidig fødselshjelper og katalysator for å få et marked for brukte varer opp på beina. Det vil også være i tråd med Stortingets vedtak om at kommunene skal legge til rette for mer ombruk.
Regelverket står i veien
Det er problematisk når gebyret ikke kan brukes til å redde brukbare gjenstander som innbyggerne har levert som avfall. Myndighetenes tolkning av selvkostregelverket bygger etter vår mening på en feil forståelse av EUs avfallsregelverk – og på en naiv optimisme på vegne av markedet for brukte varer.
Denne tolkningen setter en stopper for etablering av flere gjenbrukssentraler, ombrukstorg og reparasjonstjenester. Her kunne myndighetene brukt regelverket til faktisk å korrigere for markedssvikt, ved å gi kommunene anledning til å skape mest mulig ombruk ut fra sine lokale forutsetninger.
Avfallsselskapene driver lovpålagt innsamling av det innbyggerne velger å kaste. Når brukbare gjenstander leveres som avfall, må ombruk derfor regnes som en del av avfallssektoren. Uten mulighet til å finansiere dette vil vi heller ikke få på plass flere tiltak som reduserer restavfall og får fart på ombrukssatsingen – også der markedet ennå ikke er på plass.
























Yes!