https://vimeo.com/678170698/9ff6e0c187
Barth Eide om global plastavtale
Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide er president for FNs femte miljøforsamling (UNEA 5.2) som møtes i Kenyas hovedstad Nairobi i slutten av februar. Han har store forventinger til møtet.
En av de viktigste sakene på dagsorden er forslaget om å sette i gang forhandlinger for ny global, rettslig bindende avtale om plastforurensing.
– Om at nå setter vi i gang forhandlinger om en internasjonal traktat som skal være juridisk bindende og at det mandat er åpent nok for å plukke opp ting som utvikler seg underveis og som vi har tydelig at man skal gå høyt opp i verdikjeden, altså at det er plastforurensning generelt man vil til livs og at man legger da opp til både mindre bruk av plast det er det relevant og mer sirkulær bruk av plast der det er relevant, forteller Barth Eide til Cnytt.
Kan ikke resirkulere seg vekk fra problemene
Meningene om hvordan en bør hanskes med miljøutfordringene rundt plast er mange. EUs klima-kommissær Virginijus Sinkevicius er blant dem, han uttalte tidligere i februar at man ikke kan resirkulere seg vekk fra problematikken, og det er helt nødvendig å redusere bruken av jomfruelig plast fra olje.
– «reduce, reuse and recycle» er sant her også. Altså å få ned mengden, få opp gjenbruket og resirkulere deretter, er jo et godt svar på mange spørsmål og ikke minst på plast, sier Barth Eide.
Statsråden legger til at han er enig i at man også må få ned volumet.
– Men mye er gjort hvis man får en mer bevisst holdning til at all bruk av plast skal tenkes inn i en sirkulær verdikjede og at man skal vurdere om det enkelte produkt eller tjeneste trenger plast eller om å finnes det finnes bedre alternativer.
Barth Eide håper at de vil få på plass en forpliktende avtale med konkrete mål.
– Målene er da mindre avfall og mer gjenbruk og med målsetninger om når man skal oppnå hva og dertil at man lager en forpliktelse om nasjonale handlingsplaner som man skal rapportere på.
Vil ta med pant som eksempel
I sirkulære sammenhenger blir ofte det norske pantesystemet for plastflasker trukket frem som en suksesshistorie. Det gjør også Barth Eide. Han forteller at mens omtrent alle andre land i verden la ned sine pantesystemer, da man gikk fra glassflasker til plastflasker, så kom daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen (Ap) på ideen at man skulle ha en miljøavgift som betalte for resirkuleringen av plastflasken allerede når man kjøpte flaskene.
– Altså panten. Og derfor kunne han videreføre et pantesystem. Så etablerte man en verdikjede for innsamling, gjenbruk og re-prosessering, som gjør at man kan lage råmaterialer til nye flasker. Det betyr at det er veldig sannsynlig at den plastflasken du drikker brus av i dag, har vært plastflaske mange ganger før, poengterer Barth Eide, og legger til at dette er et eksempel Norge kan ta med seg videre.
– Et eksempel på hvordan man gjennomfører dette og får opp sirkulariteten.
Et eksempel man bør få utvikler for andre bruksområder.
Må finne de gode løsningene
Men selv om pantegraden på flasker i Norge ligger og hviler på over 90 prosent hvert år, de siste årene. Så kan man ikke si det samme om alle andre typer plast som finnes på markedet.
– Plast er ikke plast, pleier man å si i avfallsbransjen, det er en ganske kompleks materie og vi har ikke så mange gode eksempler på andre typer plast hvor dette virker?
– Nei, ikke ennå, erkjenner ministeren, og forteller at man bør jobbe for å finne nye løsninger, og om dette går på type produkt, volumer eller om det skal være snakk om produsentansvar.
– Dette er en type ting vi må jobbe med; både å utrede her hjemme til norsk bruk, men også i det internasjonale arbeidet.
Viktig drahjelp fra EU
Fra det globale, til mer lokale har EU også satt plast og plastforsøpling på agendaen de siste årene. Barth Eide forteller at han får mye drahjelp fra Brussel.
Statsråden forteller at han da han var invitert ned til det siste formelle miljøvernministermøtet i EU som var i Brussel rett før jul, så snakket han om den globale plastavtalen i sin rolle som president for FNs femte miljøforsamling.
– Jeg opplevde en veldig bred oppslutning fra EU-landene og EU-kommisjonen. De støtter virkelig opp om dette arbeidet, og er virkelig med på å gå i front. Vi hadde en god diskusjon om strategien fremover, forteller han.
Barth Eide legger til at EU ofte også tar inn de overordnede prinsippene og målene fra FN, hva gjelder klima og natur.
– Slik treffer det oss i Norge, fordi vi er men i EØS, vi er med i kvotesystemet og vi har en klimaavtale med EU. Så veldig mye av det bli ganske fort i norsk poltikk også.
